Klagebrev B2 nivå

'

 

Små ord: "jo"

– Hei, Jan. Vil du ha en kopp kaffe?

– Nei takk, ikke i dag, Arve

– Drikker du ikke kaffe?

– Jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men da får jeg jo ikke sove.

«Jo» er et veldig vanlig ord som du vil støte på i forskjellige sammenhenger, både muntlig og skriftlig. 

Hvordan bruker vi egentlig «jo»? 

Og hva er forskjellen på alle disse joene?

Se på disse eksemplene:

1) – Har du ikke vært hjemme i natt? – Jo, jeg kom i tre-tiden.

2) Universet er jo uendelig stort.

3) Jo flere som kommer, jo koseligere blir det.

I disse setningene bruker vi «jo» på tre forskjellige måter. 

La oss ta en nærmere kikk på disse måtene.

1) Jo, jeg kom i tre-tiden.

I denne setningen er «jo» en interjeksjon.

Hvis du har lært litt om interjeksjoner, vet du at det er ord som brukes som svarord (ja, nei, niks, tja, jo), for å hilse (hei, ha det, adjø) eller for å uttrykke en følelse eller annen reaksjon (au, faen, jippi, hurra).

Interjeksjonen står utenfor setningen, adskilt med punktum, utropstegn, spørsmålstegn eller komma. Vi kan fjerne interjeksjonen «jo» fra eksempel 1, og likevel utgjør svaret en fullstendig setning:

– Har du ikke vært hjemme i natt?

– Jeg kom i tre-tiden.

Men vi kan også svare med interjeksjonen uten å gi mer informasjon:

– Har du ikke vært hjemme i natt?

– Jo.

Hvis du vil vite mer om interjeksjoner, les denne vaffelen: Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)

Nå skal vi snakke om «jo» spesifikt. For hva betyr dette svarordet? Er det det samme som «ja»? Når svarer vi egentlig med «jo»?

Vi svarer med «ja» når noen stiller oss et spørsmål hvor positivt svar er forventet:

– Har du vært hjemme i natt?

– Ja.

Men hvis spørsmålet inneholder et «ikke», er det fordi spørreren forventer et negativt svar. Da må du svare «jo» som positivt svar:

– Har du ikke vært hjemme i natt?

– Jo.

Merk at noen ganger bruker nordmenn «ikke» i spørsmål for å være høflige. De forventer et negativt svar, men håper på et positivt svar:

– Kan du ikke lese høyt for oss?

– Jo, det gjør jeg gjerne.

Hvis du skal svare positivt, er det spørsmålets form som avgjør om du sier «ja» eller «jo».

Og hvis du lurte på dette: Når du skal avgi et negativt svar, bruker du alltid «nei», uansett hvordan spørsmålet er formulert.

– Har du vært hjemme i natt?

– Nei.

– Har du ikke vært hjemme i natt?

– Nei.

2) Universet er jo uendelig stort.

I denne setningen er «jo» et adverb, nærmere bestemt et setningsadverb.

Når «jo» er setningsadverb, står det på samme plass som «ikke» vanligvis står:

– Universet er uendelig stort.

– Universet er ikke uendelig stort.

– Universet er jo uendelig stort.

Hvis både «jo» og «ikke» er med, må «jo» stå foran «ikke»:

– Universet er jo ikke uendelig stort.

Betydningen av «ikke» er grei. Det negerer (motsier) innholdet i setningen, slik at den får motsatt betydning. Men hva betyr det når «jo» står der?

En vanlig betydning av «jo» er å uttrykke at noe er allment kjent. «Universet er jo uendelig stort» kan man si fordi dette er noe «alle vet».

«Jo» brukes også i en lignende betydning, når man antar at personen man snakker til, er enig. Vi kan tenke oss følgende dialog:

– Jeg husker ingenting fra helgen.

– Du må jo passe på hvor mye du drikker.

Her forutsetter den andre personen at den første personen er enig: Ja, jeg bør passe på hvor mye jeg drikker. Det er ikke noe «alle vet», men denne personen vet det og er enig med den andre.

3) Jo flere som kommer, jo koseligere blir det.

I denne setningen er «jo» også et adverb, men vi bruker det på en annen måte enn i setning 2.

Mange studenter synes dette er en rar konstruksjon som er vanskelig å analysere. Første ledd er egentlig en leddsetning som ikke innledes av en subjunksjon.

Her brukes «jo» sammen med adjektiver i komparativ for å vise at første ledd påvirker det andre:

«Jo flere som kommer, jo koseligere blir det» betyr altså at et høyt antall besøkende skaper koseligere stemning enn et lavt antall.

Flere eksempler:

– Jo sintere foreldrene blir, jo reddere blir barna.

– Jo tidligere du kommer på jobb, jo mer får vi gjort.

– Jo flere du kjenner, jo større nettverk har du.

Merk at det også er mulig å skrive «desto» istedenfor det siste «jo». Det er ingen forskjell i betydning:

– Jo flere som kommer, desto koseligere blir det.

Til slutt kan vi nevne at «jo» også kan brukes på denne måten kun med komparativer, ofte i betydningen «så snart som mulig»:

– Jo før jo heller.

– Jo tidligere jo bedre.

Og da står uttrykkene gjerne på slutten av en annen setning:

– Han må skynde seg å treffe en avgjørelse, jo før jo heller.

– Vi ønsker at du kommer på intervju, jo tidligere jo bedre.

Det er altså det samme som å si:

– Jo før han treffer en avgjørelse, jo bedre er det.

– Jo tidligere du kommer på intervju, jo bedre er det.

Jeg håper at denne gjennomgangen har gitt deg en klarere forståelse av hvordan du kan bruke «jo». :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

Teppet går opp: norske ord for teater og scenekunst

Teater, teateret, teatre

Teater er en kunstnerisk uttrykksform hvor skuespillere framfører en forestilling for publikum

 Teater forutsetter at både utøver og tilskuer er til stede under framføringen, mens beslektede former som hørespill, TV-drama og film er basert på opptak av framføring

 Teater baserer seg gjerne på et nedskrevet skuespill, men det finnes også teater som har andre utgangspunkt enn tekst, for eksempel improvisasjonsteater.

Ordet teater har flere betydninger, og brukes for eksempel også om et rom, hus eller utendørsanlegg som er bygd eller lagt til rette for å huse framføringer av ulike typer scenekunst 

Teater er også en institusjon dannet med det formål å produsere eller presentere scenekunst av ulike slag, for eksempel Nationaltheatret eller Beaivváš Sámi Našunálateáhter.

Det vitenskapelige studiet av teater kalles teatervitenskap.

Kjennetegn

Teater kommuniserer primært gjennom handling. Fiksjon står historisk sett sentralt i formen, og elementer som sted, tid og kropp kan fremstå som noe annet enn det de materielt sett er. Innenfor rammene av forestillingen kan for eksempel skuespillerne framstå som rollene de spiller, og scenen kan framstå som stedene der skuespillets intrige foregår.

I figurteater, for eksempel dukketeater, framføres handlingen av figurer, som styres av en dukkefører eller figurspiller.

Historikk

Teater er en av de eldste kunstformene i Europa. Teater har blitt benyttet både i religiøse, pedagogiske og politiske kontekster, i tillegg til å fungere som kunst, underholdning og kulturell praksis. Det finnes mange ulike former for teater, både når det gjelder stilarter og sjangre, i ulike kulturer og subkulturer, både i verden i dag og historisk sett.

 

Teater og scenekunst er en viktig del av den norske kulturen. Gjennom historien har teater blitt brukt som en form for underholdning, men også som et virkemiddel for å formidle budskap og skape debatt. 

Et av de mest sentrale ordene i teaterverdenen er skuespiller. En skuespiller er en person som fremfører en rolle i et teaterstykke eller en  film. De jobber med å tolke karakterer og bringe manus til liv. 

I tillegg til skuespilleren, har vi regissør, som er ansvarlig for den kreative visjonen av forestillingen. Regissøren bestemmer hvordan skuespillerne skal framføre sine roller og hvordan scenen skal settes opp.

Når vi snakker om teater, er det også viktig å nevne scene. Scenen er det fysiske området hvor forestillingen finner sted. Den kan variere i størrelse og utforming, fra små, intime scener til store teaterhus. Til scenen knytter vi også begrepet kulisser, som refererer til de fysiske elementene som er plassert på scenen for å skape en bestemt atmosfære eller setting.

En annen viktig term er manus, som er teksten som skuespillerne fremfører. Manus kan være skrevet av en dramatiker og kan inkludere både dialog og instrukser for scenebildet. I mange tilfeller er manus en adaptasjon av en roman, et dikt eller en annen kilde.

I tillegg har vi forestilling, som er selve arrangementet der skuespillerne fremfører stykket for publikum. Forestillinger kan variere fra amatørproduksjoner til profesjonelle oppsetninger. 

En premiere refererer til den første fremføringen av et teaterstykke, som ofte er en stor begivenhet.

Teater er også kjent for sine spesielle uttrykk og begreper. For eksempel, improvisasjon er en form for teater der skuespillerne lager dialog og handling på stedet uten et ferdig manus. Dette krever stor kreativitet og evne til å samarbeide med andre skuespillere.

En annen interessant del av teaterverdenen er monolog, som er en lang tale utført av en enkelt skuespiller. Monologer brukes ofte til å formidle karakterens indre tanker og følelser, og de kan være kraftfulle verktøy for å engasjere publikum 

Teater og scenekunst har også et rikt vokabular av idiomatiske uttrykk. 

For eksempel, uttrykket «å ta scenen» betyr å bli den viktigste personen i en situasjon, mens «å spille teater» kan referere til å late som man er noe man ikke er, ofte i en form for overdrivelse.

Avslutningsvis kan vi si at norske ord for teater og scenekunst ikke bare beriker vårt språk, men også gir oss en dypere forståelse av denne kunstformen. Ved å lære og bruke disse ordene, kan vi bedre sette pris på og delta i den norske teatertradisjonen.

Teateruttrykk er en form for kommunikasjon som brukes i teater og andre sceniske kunstformer

Det finnes mange ord og uttrykk knyttet til teateret.

Teppet går opp og teppet går ned, bruker vi for å si at teaterstykket starter og slutter 

Scennen og rommet 

Scenen: Spilleflaten der skuespillerne opptrer.

Salen: Området der publikum sitter

Parkett: Sitteplassene på gulvnivå, nærmest scenen.

Balkong eller galleri: De hevede sitteplassene over parketten.

Orkestergrav: Området foran scenen der musikerne sitter

Kulisser: Kulissene er de dekorerte veggene eller elementene på scenen som skaper miljø og tid.

Forestillingen og teksten

Manus: Den skrevne teksten som inneholder replikker og sceneanvisninger.

Replikker: Det skuespillerne sier høyt.

Monolog: En lengre tekst eller tale fremført av én enkelt skuespiller.

Dialog: En samtale mellom to eller flere skuespillere.

Akt: En større del av et teaterstykke (forestillingene har som regel 1 til 5 akter)

Scene (del av akt): En mindre inndeling av en akt, vanligvis markert ved at personer kommer inn eller går ut.

Bak scenen og folka

Regissør: Den kunstneriske lederen som bestemmer hvordan stykket skal tolkes og spilles.

Scenograf: Personen som designer scenen, kulissene og det visuelle uttrykket.

Inspisient: Scenens «sjef» som holder orden på alt under prøvene og forestillingen (styrer lys, lyd og skuespillere).

Sufflør: En person som sitter gjemt og hvisker replikkene til skuespillerne hvis de glemmer dem.

Rekvisitør: Personen som har ansvaret for rekvisittene.

Særskilte teaterord

Rekvisitter: De løse gjenstandene skuespillerne bruker på scenen (f.eks. et brev, en kniv eller en kopp).

Kostyme: Klærne skuespillerne har på seg.

Maske: Sminke, parykker og spesialeffekter (f.eks. falske sår) i ansiktet.

Inspisering: De siste øvingene før premieren.

Generalprøve: Den aller siste prøven, som gjennomføres nøyaktig som en ekte forestilling.

Premiere: Den første offisielle visningen av stykket for publikum.

Applaus: Klapping fra publikum for å vise at de likte forestillingen.

Stående applaus Klapping fra publikum som står (kan står noen minutter) for å vise at de likte veldig forestillingen

Pipekonsert Vedvarende piping fra publikum som tegn på misnøye

Tildskuer: person som er til stede (ved et arrangement) for (mer eller mindre passivt) å se på

Mange av våre vanligste hverdagsuttrykk kommer opprinnelig fra teaterverdenen og scenekunsten. 

Gå i baret

Teaterets opprinnelse: Kommer fra ordet barne, som på gammel norsk betyr å blotte eller vise seg.

Betydning i dag: Å dumme seg ut, bli lurt, eller gå i en felle.

Gå i stå

Teaterets opprinnelse: Refererer til en mekanisk feil. 

Betydning i dag: At noe stopper opp, henger seg opp, eller at man ikke kommer videre i en prosess.

Bryte en fot 

Teaterets opprinnelse: Et internasjonalt uttrykk som kommer fra overtroiske skuespillere. 

Betydning i dag: Den internasjonale versjonen brukes fortsatt på tvers av bransjer for å ønske noen lykke til før en stor prestasjon.

Gå over stokk og stein

Teaterets opprinnelse: Stammer fra de tidligste norske teaterstykkene. Scenografien besto ofte av malt lerret, og for å illustrere en reise i ulendt terreng brukte man ofte fysiske rekvisitter som stokker og steiner på scenen som skuespillerne måtte forsere.

Betydning i dag: At noe går veldig fort, ofte på en litt kaotisk måte utenfor kontroll.

Å spille galleriet

Teaterets opprinnelse: Galleriet var de aller billigste, og øverste, sitteplassene i teatersalene. For at skuespillerne skulle nå frem til publikum der oppe, måtte de overdrive ansiktsuttrykk og stemmebruk kraftig

.Betydning i dag: Å gjøre seg til for å få oppmerksomhet, eller å overdrive for å tekkes de "billige" (populære) meningene i en forsamling.

Å stjele showet

Teaterets opprinnelse: Direkte oversatt fra engelsk steal the show. Det skjer når en skuespiller i en mindre birolle gjør en så fantastisk prestasjon at hovedrolleinnehaverne blir glemt.

Betydning i dag: Å trekke all oppmerksomhet og heder til seg selv i en situasjon der man egentlig bare skulle være en del av helheten.

Sette ting på spissen

Teaterets opprinnelse: Teater handler om å forstørre virkeligheten for å skape dramatikk. Ved å spisse en konflikt eller problemstilling gjør man den tydeligere for publikum bakerst i salen.

Betydning i dag: Å overdrive eller tydeliggjøre en konflikt i en diskusjon for å få frem poenge

Tekst på cirka 300 ord. Bør det være forbudt å skrive anonymt på nettet?

Det er lett å finne  mange diskusjoner  på nettet som fyller endeløse kommentarfelt. Kommentarfeltene kan vi finne i nettaviser eller på sosiale plattformer. Mens noen aviser krever at  deltakerne må ha en rimelig  identifikasjon  er de fleste av sidene som tilbyr diskusjonsrom ikke opptatt av dette

Temaet om anonyme eller identifiserte deltakere skaper også kontrovers, vi kan si at det er  metatopisk.

 Noen  mener at ingen kan forplikte oss til å bruke vårt ekte navn når vi skriver på nettet fordi det er ulovlig. I tillegg  beskytter anonymitet vårt privatliv  og tillater at vi kan skrive med frihet fordi det er alminnelig kjent at mange bedrifter sjekker  aktiviteter på nettet til  jobbkandidater, for eksempel.   

 Men andre mener at anonymitet er et tilholdssted for kriminelle. De hevder at dersom du er et ærlig menneske trenger du ikke å gjemme deg. Dessuten mener de at man må  være konsekvent med sine tanker slik at man kan  dele uten skam og redsel. Som konklusjon påstår mostanderne at alle bør bli identifisert for å skrive på sosial plattform eller i aviser.

Etter min mening er de som er for anonymitet mer realistiske fordi de forstår best den menneskelige kompleksiteteten. Det er sant at det finnes mange modige folk som kan snakke om  alt i frihet, men de fleste er redde for å eksponere seg. På en annen side finnes det andre metoder for å kontrollere kommentarene som kan fornærme andre deltakere eller kan gå inn for kriminell oppførsel

 Som konklusjon kan vi si at nettverdenen er så ny og stor at det er mange deler som må bli regulert  og bli undert en strengere kontroll og andre som må forsette å tilby et frihetsrom til de som trenger å ytre seg uten eksternt press. 

Tekst på cirka 300 ord - Bør politi få bære våpen permanent

Fra terrorangrepet  i Oslo og Utøya der  til sammen 77 mennesker ble drept, mistet Norge følelsen av å være et helt trigt land.  Denne tragedien skapte en stor debatt  om hvordan myndighetene skulle hindre at noe slik kunne skje igjen  Det var mange tankeganger om det men vi kan oppsummere i  to meningstrømmer  som er fortsatt i diskjusjon  i dag 

En gruppe  mener at Norge ikke er trygt  lenger og det er riktig a endre sikkerhets tiltak som vi hadde før. De mener at det har kommet mange nye folk fra andre land som ikke kjenner de norske lovene og reglene. Derfor begår de mange forbrytelser. Noe av disse forbrytelsene er småtteri, men andre setter i fare fredelige folk  Blant andre tiltak  påstår de at politi må bli  permanent bevæpnet fordi dersom  politiet er bevæpnet  vil mange av disse forbryterne  tenke seg om før de gjøre noe ulovlig.

De som er motstandere mener at å gi permanet våpen til politi løser ingenting  og bare skapet en politistat, der politiet blir stadig  mer distansert fra vanlig folk. I tilleg kan politiet føler seg stresset i en spesielt situasjon og fyre av uten kontroll.  De argumenterer at rettstaten må beskytte alle og gi mulighet til å korrigere dårlige handlinger Dermed hevder de at politi må bruke våpen bare i kritiske situasjoner akkurat som de gjør nå

 Jeg er enig med mostandere. I tilleg vil jeg legge til to argumenter. 

Da terrorangrepet skjede var det uventet, derfor  spilte det  ingen rolle om politiet hadde  våpen eller ikke.

 Det andre argumentet mitt er at USA er et av de minst trygge landene i verden og der politi er bevæpnet til tennene. I stedet for at de skapet et tryggere miljø har politiet blitt en del av problemet 

  

Som konklusjon kan vi legge til at et trygt land skapes med omsorg for de svakeste. Dessuten  må alle lover ha en forebyggende del slik at de kan bekytte folk i tilfelle av , for eksempel, et nazistisk  parti vinner valg og bruker lover mot sorbare gru

Tekst på 300 ord- Bør fartsgrensene på veiene settes ned?

            Vi leser nesten daglig  i avisene at noen  har omkommet  i trafikkulykke eller  at noen har blitt mer eller mindre skadet i en kolisjon mellom kjøretøy. Det er mange syklister som mister livet på norske veier på grunn av at de smale veiene gjør dem  spesielt farlige. I tillegg hører vi av og til  at noen unge har blitt pakjørt da de krysset en gate eller en bilvei.

Mange beskylder myndighetene for at de ikke vedlikeholder  veiene eller ikke bruker penger nok til å bygge nye tryggere veier 

 De hevder at den norske staten er veldig rik siden nordmenn betaler mye skatt og staten tjener mye penger på oljeindustrien. Derfor har staten mange ressurser som kan brukes til  å forbedre innbyggernes liv. 

Andre peker på lover om fartsgrenser og mener at farten  må settes ned. De pastår at de fleste ulykkene er provosert av fartsoverskridelse,  derfor må myndighetene regulere hvor fort et kjøretøy kan sirkulere på de norske veiene. 

 Etter min mening er fartgrensene ikke veldig høye i Norge. Det fleste smale veiene begrenser fart til sytti kilometer i timen  og reduserer det til femti når veiene går gjennom  en  bygd eller en  by.  Begge er en riktig fart. 

  På den andre siden har Norge  geografiske hindringer og naturbarrierer som  gjør det vanskelig og veldig dyrt å bygge mange motorveier. 

    Jeg mener at mange ulykker er provosert av sjåfører som ikke respekterer fartsgrenser og mange som kjører forbi når det er forbudt. I tillegg er det mange som ignorerer  trafikkskiltene. 

Til slutt  vil jeg legge til  at dersom veiene er smale og  fartgrensene  ikke er så høye i Norge må vi søke andre løsninger, som, for eksempel, å kontrollere brudd på loven og straffe strengere de som bryte den. 

Brev på 80 år ( Mindreårige ungdommer henger utenfor blokka og skaper uro i borettslag)

 Mange mindreårige ungdommer henger utenfor blokka der du bor på kveldstid og bråker og skaper uro i borettslaget . 

 Skrv en e-post til styret i borettslaget og foreslå en løsning på problemet

Hei, jeg har snakket med noen naboer i borettslaget om en gruppe mindreårige gutter og jenter som samler seg hver kveld på lekeplassen. De henger der fra klokken seks til cirka kl ti og snakker, skriker og ler for høyt. På grunn av så mye lyd kan barna våre ikke sove og de eldre opplever stress og uro. 

 Det er derfor vi har blitt enige i at noen av oss måtte  skrive denne e-posten for å kreve en løsning

 Takk på forhånd

Tekst på 300 ord. Bør militæret være obligatorisk for alle unge kvinner og menn

 I de siste årene har mange land erstattet obligatorisk militætjeneste med profesjonelle soldater, men det er  noen land  der de unge fortsatt blir  forpliktet å gjøre  militærtjenester i en periode. I etterkant  har  det vært betraktet som en fremgang at kvinner kan delta på like vilkår som menn. 

Dette er et kontroversielt tema. Derfor er det mange meninger som varierer fra  pasifister til de som tror at alle land må bekytte seg mot et mulig angrep.

 Noen satser på en fredelig verden, men denne verden er  ikke mulig dersom alle land lager og selger våpen  De hevder at verden er tryggere uten bomber og våpen.  I tillegg  vil bli det mulig å bruke penger  til å hjelpe folk, forbedre helse, utdanning og andre sosialetjenester og til å skape vilkar til å øke likestilling.

  De som støtter allmenn vernplikt påstår at det er veldig fint det som pasifister sier, imidlertid er det rett og slett urealistisk  Et land uten hær blirt svakere enn andre, derfor kan det  bli erobret av et imperialistisk  land.  Forøvrig er allmenn vernplikt en sjanse til å oppnå likestilling mellom men og kvinner.

 Etter min mening  er de  som velger  fred som er fornuktige, fordi likevel er det er en  fin teori om forsvar mot fiender , viser virkeligheten at de fleste våpen havner i markedet og blir solgt  til andre land som har konflikter 

  Forresten er det ikke likestilling å bruke til forsvarisindustri penger som de unge trenger for å studere, eller kjøpe sitt forte hus

  Som konklusjon kan jeg si at det er enda bedre å ha en profesjonell hære Staten må ikke kreve så stor innsatts av de unge med tanke på en mulig krig Dessuten har likestilling bedre vilkar i en verden i fred.

Tekst 300 ord. Bør foreldre ha bedre kontroll over hv ungdommene deres drives med?

   Det har vært mye snakk i det siste om forholdet mellom foreldre og unge, spesielt om hvordan relasjonen har forandret seg i de siste årene i takt med samfunnets endringer. Foreldre er mye mer tilstede i livet av unge enn før og mye mer opptatt av  hvordan de løser  problemer. 

Denne kontinuerlige tilstedeværelsen er synlig i de nye ordene som har dukket opp i vår daglig språk og beskriver hvordan foreldre er over livet av unge : tigerpappa, sherpaforeldre, helikopterforeldre, curling eller kompisforeldre.

Noen mener at livet i dag er vanskeligere enn da de var unge, med mange risikoer, fylt av fare og utfordringer som de ikke greier  å løse alene. Derfor er det grunnleggende at foreldre  veileder dem med  sin erfaring og sin forsiktighet. 

Andre er ikke så bekymret og mener at de eldste har alltid tenkt at de er flinkere fordi de levde i en bedre tid med mindre problemer, men det er sikkert at foreldrene til disse som tenker slik i dag hadde tenkt at de var flinkere og at deres tid var mindre farlig. Det er tydelig at det er en konstant i historien å tenke at vår tid var lettere, dermed må vi slappe av litt og lå unge få være unge og å begå feil.

 Etter min mening er det sant at vi bor i et samfunn veldig forskjellig med  mye stress og mange krav og det kan gjøre at unge føler seg engstelige og fortapte, men der er ikke en grunn til  å blande oss for mye i livet deres, fordi det kan skje at vi skaper det motsatte av det vi søker. Jeg vil si at vi kan frata dem  ansvaret for  sitt eget liv i stedet for å hjelpe eller hindre fare. 

Sist og ikke minst kan jeg legge til at det er veldig viktig å skape en balanse mellom frihet og ansvar. Foreldre må være som disse skiltene ved bilveiene som viser at det kommer fare, men de kan  ikke kjøre i stedet for barna. 

Klagebrev ( Røde Kors har mistet økonomisk støtte og kan ikke lenger tilby leksehelp og aktiviteter for innvanderer)

80 ord

Hei, da vi var  på språkkafe denne uka, fikk vi  en beskjed om at det var den siste gangen Røde Korset  tilbyr denne aktiviteten

Språkkafe er  veldig viktig fordi vi kan snakke med innfødte og bli kjent med det norske samfunnet. I tillegg har vi mulighet til å få mange venner fra hele verden.

  Vi håper at vi kan møtes  og søke en løsning slik at vi kan fortsette med vår elskede språkkafe 

Med vennlig hilsen. Språkkafe gruppe i X. 

Bør importert mat være dyrere enn norsk mat? (tekst mellom 250-350 ord)

 Bor importert mat være dyrere enn norsk mat

Norge er et land som ligges langt nord i Europa, og på grunn av denne situasjonen har det et vanskelig klima med lange, kalde og mørke vintre som hindrer et rikt jordbruk. Det betyr at det mangler en stor del produkter som nordmenn forbruker. 

  

  Å importere fra andre land har vært en løsning på dette  men  i det siste har det  dukket opp noen stemmer som klager på denne avhengigheten av produkter fra andre land. De argumenterer med at det er greit å importere varer som Norge ikke produserer, men dessverre er det ikke bare disse produktene som kommer til markedet i Norge. De observerer at det er mange varer som vi har i Norge  som kommer til butikker  mye billigere fra andre land  Det gjør at våre bedrifter må stenge.

  De foreslår at prisene for importerte varer  blir dyrere enn lokale varer. 

 Men når det gjelder familieøkonomi er det mange som er helt uenige i en økning av matpriser.  De hevder at lønnen i Norge er altfor høy. Derfor er lokale produkter så dyre. Selvsagt mener de at det må bli funnet en løsning, men ikke på skuldrene til familiene som må betale dyrere mat. 

 De foreslår at staten subsidierer husdyrbruk, fisk og jordbruk for å gjøre våre egne produkter billigere og dessuten forsetter å importere produkter som vi ikke har i Norge

Etter min mening er dette siste argumentet helt riktig fordi noen varer alltid  må  være billige på grunn av at de er grunnleggende for å ha et anstendig liv. Jeg snakker om   mat, hus, helse og utdanning. Dermed er det myndighetene som må passe på at befolkningen får dekket disse behovene

Klagebrev ( Kommunen vil bygge hytter i ditt området )

Hei, vi har blitt informet om at kommunen vil bygge hytter i området og vi vil klage om denne beslutsningen. 

  Vi bør i et lite samfunn og har bare en smal og vanskelig vei. Denne veien er den eneste som går til fjellet der de har planlagt å bytte hytter. Det betyr at veien kommer til å bli overbelastet av biler som går til hytter og derfor vil det bli vanskelig for oss  å kjøre til butikker, skole eller jobb.

I tilleg er vi bekymret for at barna  kommer til å bli i fare når de leker, på grunn av økning av trafikk. 

 Sist og ikke minst må vi klage på miljøkonsekvuens på fjellet som er et naturreservat. 

Dermed krever vi at dere stopper prosjektet. 

Vi holder livet av Inger Hagerup

Vi holder livet i en knyttet hånd 

Vårt hjerte må bestandig ha det sånn. 

Det tåler gjerne spott og overlast 

når bare det får holde noe fast.

En mann, et barn, en drøm skal være vår

og evigheten måles ut i år.

For i vår gåtefulle, blinde angst

blir alle ting erobring eller fangst.

Vi bærer skrekken med oss natt og dag,

den bleke skrekk for hjertets nederlag 

Knyttet hånd..........mano apretada

Bestandig................constantemente

Spott og overlast ....burla y abuso

Skrekken.................. terror

Nederlag...................derrota

Hva lykke er

 Hva er lykke?

Gå på en gressgrodd setervei

i tynne, tynne sommerklær,

klø sine ferske myggstikk

med doven ettertenksomhet

og være ung og meget rik

på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev

som kjærtegn over munn og kinn

og tenke litt på vær og vind.

Be prestekravene om råd

og kanskje ja – og kanskje nei –

han elsker – elsker ikke meg.

 

Men ennå ikke kjenne deg.

Vokabular

Doven............... lat

Florlett.............. lett som en blomst

Spindelvev........ vev til edderkopper

Ennå, enda, fortsatt, føreloping eller fremdeles 

Ennå – enda

Forskjellen på disse to ordene er at ennå bare er tidsadverb, mens enda også kan være gradsadverb og subjunksjon.

Ennå

Plasseres helst i slutten av setningen.

I betydningen «yet»: Hun har ikke spist ennå.

I betydningen «still»: Hun bor i Oslo ennå.

Enda

Som tidsadverb (synomym til «ennå»)

I betydningen «yet»: Hun har ikke spist enda.

I betydningen «still»: Hun bor i Oslo enda.

Som forsterkende gradsadverb (som engelsk «even»)

Enda bedre = even better 

Som subjunksjon i betydningen «selv om»

Enda hun er svensk, snakker hun perfekt norsk.

Foreløpig

Foreløpig betyr at noe fortsatt er tilfelle, men at man forventer en endring.

Tilsvarer omtrentlig engelsk so far, provissionally, temporarily, tentatively etc.

Eksempel: Hun bor foreløpig hos faren sin (men det forventes at hun snart flytter).

Fortsatt/fremdeles

Disse ordene er synonymer, men fremdeles er et noe mer formelt ord.

Begge betyr «still»: Jeg jobber fortsatt/fremdeles som lærer (dvs. jeg har ikke sluttet).

Fortsatt/fremdeles vs. ennå/enda

I betydningen «still» kan alle 4 ordene brukes, men fortsatt/fremdeles er vanligst.

I betydningen «yet» kan bare ennå/enda brukes (ennå er best)

En annen måte å si det på er at fortsatt/fremdeles ikke kan stå etter ikke:

Jeg har ikke drukket kaffe enda/ennå/fortsatt/fremdeles

Ennå, enda, fortsatt / fremdeles betyr det samme når de brukes som tidsadverb: 

Han bor her ennå.

Han bor her enda. 

Han bor her fremdeles. 

Han bor her fortsatt. 

 Man kan ikke bruke fremdeles / fortsatt med "ikke": 

Jeg har ikke laget middagen fortsatt. 

Jeg har ikke laget middagen ennå. 

Bruk av preposisjon AV

1) Del av noe

Begynnelsen av året, midten av veien, enden av bordet

Når er man i starten, midten og slutten av et tiår?

2) Kvantifisering

(Sammen med kvantor:) 

Jeg hadde ikke lest noen av bøkene 

Ingen av husene er til salgs

Tre av guttene skal ikke komme 

Mange av oss glemte det

Få av oss vil flytte

Halvparten av oss vil ta en dårligere betalt 

3) Komposisjon

Brød av havremel

Vann består av hydrogen og oksygen

Vegetabilske drikker av soya

Bord av massive eike planker.

4) Årsak

Dø av lungebetennelse,

Gråte av glede

Dø av sorg

5) Produsent

En melodi av Grieg

En tekst av Ibsen

En roman av Cervantes

6) Passiv

Skrevet av en student

Talen ble holdt av Bø.

Hekken ble klipt av Hansen.

Bilen ble reparert av jenta.

Maten ble laget av Jensen.

Noen sammensetninger

Avslutte = ende

Avbryte = stoppe

Avveie = vurdere ting opp mot hverandre

Avdrag = delbetaling

Avstand = distanse

Avtale = kontrakt, 

Noen uttrykk

Gå av ( bajar)

Komme av (salir)

Ta seg av (cuidar de)

Ta av seg (despegar)

Være opptatt av (estar ocupado en algo)

Være lei av (cansado de)

1. Denne pizzadeigen er laget AV hvetemel.

2. Dette bildet er malt  AV morfaren din.

3. Jeg liker ikke fargen AV kjolen.

4. Noen AV jentene ville ikke ha sjokoladekake.

5. Høyden AV huset må reduseres.

6. Haikerne sto på venstre side  AV veien.

7. Hjulene AV bussen trenger mer luft.

8. Marion skrek AV fortvilelse.

9. Datamaskina blir reparert AV en ansatt i butikken.

10. Gjestene AV selskapet var fornøyde med serveringen.

12. Jeg liker Beate best AV  jentene i klassen.

Helsetninger og leddsetninger

1.    Hovedforskjellene på helsetninger og leddsetninger

a)    En helsetning kan stå alene.

b)   En leddsetning kan ikke stå alene. 

2.    Ulike typer helsetninger

Helsetninger må minimum bestå av verb og subjekt: Rita spiser.

 Eksempler på ulike typer helsetninger:

a)    Rita spiser. (Fortellende helsetning med subjekt og verbal)

b)   Rita kjøper mat. (Noen verb krever objekt.) Rita handler kan stå alene.

b)   Nå spiser Rita. (Fortellende helsetning med adverb, verbal og subjekt)

c)   Spiser Rita? (Spørrende helsetning)

d) Hva spiser Rita? (Spørrende helsetning)

Verbet er alltid på plass 2 i helsetninger (unntatt i spørsmål som Kommer du?). 

De vanligste feilene som blir gjort, er:

a)    Feil: I går han kom ikke. (Fortellende helsetning)

b)   Riktig: I går kom han ikke.

c)    Feil: Nå jeg forstår ingenting. (Fortellende helsetning)

d)   Riktig: Nå forstår jeg ingenting.

e)    Feil: Hvorfor han skal ikke komme? (Spørrende helsetning)

f)     Riktig: Hvorfor skal han ikke komme?

g)    Feil: I går morges klokka ti han var veldig syk.

h)   Riktig: I går morges klokka ti var han veldig syk.

i)     Feil: Han er flink. Dessuten han er rik.

j)     Riktig: Han er flink. Dessuten er han rik.

k)    Feil: Dessverre, han forstod ikke det som ble sagt.

l)     Riktig: Dessverre forstod han ikke det som ble sagt.

m)  Feil: Også han forstår hva som er riktig.

n)   Riktig: Også forstår han hva som er riktig. / Han forstår også hva som er riktig.

Helsetningen er mer fleksibel enn leddsetningen, og ordstillingen kan/må variere (innenfor faste regler).

Når vi sier at helsetningen er ”fleksibel”, mener vi at verbet står fast på plass 2 (hvis det ikke er spørsmål med verbet på plass 1), men andre ord (adverbial og subjekt) kan/må bytte plass. 

3.    Leddsetninger

Det er bare én ordstillingsrekkefølge for leddsetninger i norsk.

 Ordstillingen i leddsetningen er altså ikke fleksibel. Den faste ordstillingsplasseringen har denne rekkefølgen:

1. plass: subjunksjon, f.eks. at, hvis, når, fordi, dersom, ettersom, som, om, hva, hvorfor, hvem, hvordan, hvilken, hva for en, hva slags, når, desto mer, uansett om, etc.

2. plass: subjekt (hvem som gjør noe i setningen), f.eks. han, det, vi.

3. plass: setningsadverbial, f.eks. ikke, alltid, ofte, også, nok, vel, visst, jo, heldigvis, sjelden, dessverre, gjerne, nokså, ganske, heller, etc.

4. plass: verb, f.eks. kommer / skal komme: at han ikke kommer / at han ikke skal komme

En leddsetning kan stå både foran og bak (uten at leddsetningen endres):

a)    Han vil ikke gå ut fordi det ikke er sol.

b)   Fordi det ikke er sol, vil han ikke gå ut.

c)   Som en hovedregel sier vi at leddsetningen ikke kan stå alene: Fordi det ikke er sol.

Merk altså: Leddsetningen kan stå både foran og bak, og ordstillingen forandrer seg ikke i leddsetningen.

Vi setter komma når leddsetningen står foran.

Vi setter ikke komma når leddsetningen står bak.

Ordstillingen i helsetningen forandrer seg:

Han  vil ikke gå ut når det er kaldt.

Når det er kaldt, vil han ikke gå ut.

Når leddsetningen kommer først, må man altså bytte plassen til verbet. 

Det er dette som kalles inversjon, og det gjør at verbet alltid får stå på plass to: 

Fordi du ikke er på skolen, kjeder jeg meg.

Leddsetningen = plass 1, selv om det er flere ord: Fordi det ikke er sol, vil han ikke gå ut. (= verbet står på plass 2.)

En vanlig feil kan være:

a)    Feil: Fordi han føler seg dårlig, han vil være hjemme.

b)   Riktig: Fordi han føler seg dårlig, vil han være hjemme.

Som-setninger

Som introduserer alltid en leddsetning. For eksempel:

a)    Det er moren min som kommer der.

b)   Den mannen som ofte kommer til oss, er faktisk ikke min far.

c)    Hun tenkte på alt som faktisk kunne gå galt.

d)   Hun forstod ikke alltid det som faktisk foregikk rundt henne.

Det finnes også ”skjulte” som-setninger. Tips: Der hvor man kan sette inn som, og det gir god mening, skal man bruke ordstilling for leddsetning:

a)    Riktig: Hun likte ikke tanken på det (som) hun ikke kjente.

b)   Feil: Hun likte ikke tanken på det hun kjente ikke.

c)    Riktig: Hun tenkte ofte på det (som) de alltid måtte huske å gjøre.

d)   Feil: Hun tenkte ofte på det de måtte alltid huske å gjøre.

4.    Setningsadverbialenes plassering i helsetninger

Setningsadverbial er ord som ikke, alltid, aldri, etc. 

Det som ofte er vanskelig, er å plassere setningsadverbialene på riktig sted i setningen. 

Det er klare regler for hvor setningsadverbialene skal plasseres:

I helsetning med subjektet først og så verb

a)    Han spiser ikke. (Setningsadverbialet kommer etter verbet.)

b)   Han skal ikke spise. (Hvis vi har to verb, kommer setningsadverbialet mellom de to verbene.) 

I helsetning med adverb først (= inversjon)

Setningsadverbialet ikke kommer etter verbet i helsetninger, men plasseringen av subjektet (han) og setningsadverbialet (ikke) kan variere, ettersom hva man vektlegger i setningen: I går kom han ikke. / I går kom ikke han.

a)    Nå spiser han ikke. / Nå skal han ikke spise. (Her ligger fokuset på ikke. Denne setningen er den mest vanlige.)

b)   Nå spiser ikke han. / Nå skal ikke han spise. (Her ligger fokuset på han. Denne setningen er ikke den mest vanlige.)

Konjunksjoner, adverb, subjunksjoner og setningsadverbial

Ord som knytter sammen to helsetninger, og som står på plass “0” i setningsskjemaet:

og, eller, men, for, så 

a) Per vil hjelpe til med å rydde bordene, og Kari vil sette på plass stolene.

b) Vil du studere nå, eller vil du vente til neste år?

b) Per vil hjelpe til med rydde bordene, men Kari nekter å sette på plass stolene.

c) Per vil rydde bordene, for Kari nekter å sette på plass stolene.

d) Per vil rydde bordene og stolene, så Kari kan slappe av.

“Så” kan også innlede leddsetning og stå på plass 1 i en helsetning. 

Ord som innleder helsetninger (og som skal ha verbet på plass 2):

Derfor, likevel, før, siden, dessverre, ikke desto mindre, til tross for det / dette, imidlertid, deretter, følgelig, av den grunn, da, etter det, derfor, så, etterpå, i går, i forgårs, i morgen, på søndag, i fjor, i starten av denne måneden, osv.

Eksempler:

a) Hun liker ikke hunder. Derfor klapper hun dem aldri.

Feil: Derfor, hun klapper dem aldri.

b) Først bygde de et stort hus. Siden flyttet de fra huset fordi de skilte seg.

Feil: Siden de flyttet fra huset fordi de skilte seg.

c) Dessverre kan du ikke være med på festen.

d) Han har opplevd mye vondt. Til tross for dette går han videre i livet.

Feil: Til tross for dette han går videre i livet.

e) I starten av denne måneden var jeg svært travel.

Feil: I starten av denne måneden jeg var svært travel. 

Ord som innleder leddsetninger:

Dersom, da, enn, hvor – enn/så, enda, dess, hva – så/enn, før enn, desto, ettersom, for at, hvis, at, før, fra, etter at, fordi, for at, i fall, i tilfelle, idet, innen, inntil, jo, likesom, med mindre, mens, når, om, om – enn, på grunn av at, siden, skjønt, slik at, som, som om, så, så at, så lenge som, så ofte som, så snart som, såframt, til, til tross for, hvorvidt, hva, hvilken, hvem, når, hvorfor, hva slags, hva for en, hvordan

 

 

 

Setningsadverbial (som står foran verbet/verbene i leddsetninger og etter verbet (eller mellom verbene) i helsetninger:

Aldri, alltid, bare, dessverre, framdeles, gjerne, heldigvis, heller, ikke, kanskje, neppe, nok, ofte, også, sannsynligvis, sikkert, sjelden, snart, vanligvis, virkelig, visst, vel, jevnlig., etc.

De ordene som her står med fete typer, kan også stå først i en helsetning:

a)    Dessverre var det ikke mer mat igjen.

b)   Heldigvis var han alene.

c)    Kanskje blir det ikke flere kamper på ham.

d)   Ofte føler han seg ensom.

e)    Sannsynligvis går det bra.

f)     Snart er det jul.

g)    Vanligvis vil han ta bussen til jobb.

Om ordene før, siden, da, for, så

Noen ord kan innlede både leddsetninger og helsetninger, og disse ordene må man være spesielt oppmerksom på. Disse ordene er: før, da, siden, så. 

Før i helsetning (som tidsadverb, i betydningen tidligere):

a)    Før var det annerledes.

b)   Før visste han ikke hva han ville. Det vet han nå.

c)   Før trodde han at alt i verden var godt og trygt. 

Før + ett eller flere ord til i en helsetning (i betydningen tidligere enn)

a)    Før påske dro han til Kypros.

b)   Før klokka åtte må han være klar til å gå på skolen.

c)   Før juleklokkene ringer, må alle være pyntet.

Da i helsetning (som tidsadverb, med fokus på fortid)

a)    Da var Norge i union med Danmark (= på den tiden, for lenge siden).

b)   Da var det vanskelige forhold for kvinnene (= på den tiden).

Da i leddsetning (som konjunksjon, i betydningen ettersom)

a)    Da ingen protesterte, ble forslaget akseptert. (Da betyr her det samme som ettersom, fordi.)

b)   Da han ikke ville studere, måtte foreldrene godta at han tok seg jobb. (Da betyr også her det samme som ettersom, fordi.)

Da i leddsetning (om tid, men ikke med fokus på fortid, mer i betydningen den dagen)

a)    Da morgenen kom, stoppet det å regne (= den dagen, den morgenen).

b)   Da jeg landet på flyplassen i Oslo, forstod jeg hvorfor alle hadde sagt at jeg måtte ta med varme klær (= den dagen).

Siden i helsetning (som adverb, i betydningen etterpå, senere, etter den tid)

a)    Siden har jeg ikke prøvd (= etterpå).

b)   Siden gikk vi på kino (= etterpå).

c)   Siden spiste vi opp all maten, etter at den var blitt kald (= etterpå).

Siden i leddsetning (som tidskonjunksjon, i betydningen i tiden etter at)

a)    Siden han ble gift, har ingen sett ham.

b)   Du har vokst siden jeg så deg sist.

Siden i leddsetning (som årsakskonjunksjon, i betydningen fordi, ettersom)

a)    Siden det var så godt vær, spiste vi ute.

b)   Han kan ikke betale siden han ikke har så god råd.

Så i helsetning, som binder sammen to helsetninger (= så på plass 0, følge/konsekvens)

a)     De spilte piano, så jeg fikk ikke sove.

b)     Det er isbjørner ute, så jeg vil ikke komme.

c)   Bilen vår er ikke i orden, så jeg kan ikke komme.

d)   Hun hadde lagt papirene sine i en haug på skrivebordet, så det var ikke lett å finne dem.

Så etter leddsetning (ikke obligatorisk med så = følge/konsekvens)

e)   Hvis lyset er tent, (så) får jeg ikke sove.

f)    Hvis det er isbjørner der, (så) vil jeg ikke komme.

g)   Hvis bilen ikke er i orden, (så) kan jeg ikke komme.

f)    Hvis kvinner får mer makt, (så) blir menn kanskje ikke så nødvendige.

g)   Hvis det er slik likestillingen må være for å være rettferdig, (så) føler jeg at det ikke er riktig.

Så i leddsetning (i betydningen slik at, intensjon, hensikt)

a)    Hun tente på peisen så det raskt skulle bli varmere.

b)   Hun lukket døren så jeg ikke skulle se henne.

c)   Han lånte meg jakka si så jeg ikke skulle fryse.

d)   Vi må kjøpe billetter så vi omsider kan reise. 

Så i helsetning som adverb (i betydningen deretter/etterpå)

a)    Hun lukket døren godt. Så tente hun lyset i huset.b)   Først tok hun fram nøkkelen, (og) så låste hun opp døren.

c)   Først sparte vi penger, (og) så kjøpte vi billetter.

Om det lille ordet ”da”

”Da” kan bety ”på den tiden” og brukes da om fortid:

a)    Fra da av ble egentlig alt bedre.

b)   Da var Norge faktisk i union med Danmark.

c)    Da trodde han ikke på Gud. Nå tror han på Gud.

 

Her innleder ”da” en helsetning.

 

”Da” kan brukes om tidspunkt i framtiden:

a)    Når vi skal til Danmark, (da) skal det bli moro.

b)   Når hun har kledt seg ut, (da) kommer ingen til å kjenne ham igjen.

c)    Når vi er ferdige med ryddingen og vaskingen, (da) reiser vi.

 

”Da” er ikke obligatorisk i disse setningene når det står en leddsetning foran. ”Da” står her mellom en leddsetning og en helsetning, som et understrekende ledd.

 

”Da” kan bety ”deretter”, ”så” – og introduserer helsetning:

a)    Da kom de faktisk til et hus

b)   Da visste hun ikke hva hun skulle tro.

 

”Da” brukes som konjunksjon, om tid (og innleder leddsetning):

a)    Da bryllupsdagen omsider kom, regnet det.

b)   Da han endelig kom, snødde det.

c)    Vi lever i en tid da det ikke er lett å tjene penger.

 

”Da” brukes som konjunksjon, om årsak og betyr da det samme som ”siden”, ”ettersom” (men det er litt mer gammeldags):

a)    Da ingen hadde innvendinger, ble forslaget vedtatt.

b)   Da de regner med at det ikke vil møte noen for å hente premien, blir premien tilbakekalt.

 

”Da” kan bety ”i så fall”, ”i den sammenhengen”:

a)    Da blir det verre.

b)   Da kan det være det samme.

c)    Ja, da så.

d)   Hvordan da, mener du?

e)    Nord-Norge, og da særlig Troms, er fylker som er utsatt for fraflytting.

 

”Da” kan bety ”likevel”, ”enda”, ”vel”, ”nå”, ”så”:

a)    Det gikk da bra.

b)   Jeg tror da det

c)    Det må da vel bedre seg med tiden.

d)   Han er da en voksen mann og må jo vite å bruke tiden sin på en bedre måte.

 

NB. Denne bruken av ”da” krever at man sier ”da” trykklett (= at man ikke legger trykk på ordet).

 

”Da” i utrop og som svar på tiltale:

a)    Nei men Per, da!

b)   Og så du, da!

c)    Uff, da!

 

”Da” kan brukes ironisk :

a)    Jaså, da!

b)   Ja da, ja da.

 

. ”Da” kan også brukes konkluderende, forsterkende:

a)    Så ble jeg da endelig ferdig.

b)   Adjø, da!

c)    Så da, så. (”Så da, så” brukes for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør.

 

”Da” brukes også i kraftuttrykk:

a)    Det var da som svarte!

b)   Det var da som bare …