Punktoppstilling

Punktoppstilling er en oppstilling av tekst i punkter. Du kan bruke en slik oppstilling til å framheve deler av teksten.

Regler for punktoppstilling

Bruk punktoppstilling når du vil gjøre teksten klarere og mer tilgjengelig for leseren. Spar likevel punktoppstillingene til det viktigste.

La hvert punkt i punktoppstillingen være en direkte fortsettelse av setningen som innleder punktoppstillingen.

Bruk liten forbokstav i punktene. Unntak: Det finnes ord som alltid skal ha stor forbokstav.

Når punktene er helsetninger, skal det være stor forbokstav i hvert punkt.

Bruk ikke skilletegn etter punktene. Unntak: Når minst ett punkt er en helsetning, skal alle punktene ha stort skilletegn etter seg.

Gi alle punktene samme form og struktur.

Punktmarkører 

Du kan bruke punktmarkører du finner i tekstbehandlingsprogrammer. Tankestrek eller stjerner kan også brukes. Siffer og bokstaver bør du benytte når punktene er rangert etter orden eller rekkefølge.

Eksempler:

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Nyttige tips

Bruker du innledningstekst, kan du sette inn et ekstra linjeskift etter teksten. Se eksempel 1 nedenfor.

Punktene skal ha like innrykk dersom alle punktene er på samme nivå. Har ett eller flere av punktene underpunkt, bruker du nytt innrykk. Se eksempel 5.

Til vanlig skal det være ett mellomrom mellom punktmarkør og tekst. Tekstbehandlingsprogrammer bruker ofte større avstand.

Du kan bruke liten bokstav som punktmarkør. Etter bokstaven bruker du til vanlig høyreparentes.

  Eksempel: a)

Mange tekstbehandlingsprogrammer har gode funksjoner for punktoppstilling. Bruk disse!

Eksempel 1

På fjellturen skal du ha med deg

– en god sekk

– kart og kompass

– varmt drikke

– brødmat

I eksemplet ovenfor ser du at hvert punkt er en fortsettelse av innledningstek-sten. 

Punktene er ikke helsetninger, og da skal det første ordet i hvert punkt ha liten forbokstav – om det ikke er ord som ellers skal skrives med stor forbokstav.

Eksempel 2

I delprøve A skal du svare på disse oppgavene:

Forklar hvordan du kan regne ut arealet av en sirkel.

Du har 100 meter med nettinggjerde. Hvilken form må gjerdet ha dersom du ønsker størst mulig areal på området du skal gjerde inn?

I dette eksemplet er innledningssetningen en helsetning, og denne avslutter du med kolon. Du kan velge om det skal være punktum etter hvert siffer i punktmarkørene. 

Eksempel 3

Konsekvensene av uværet var store:

– Flere ras stengte veien til bygda.

– Skolebarna kunne ikke komme til skolen sin på to uker.

– All varetransport måtte skje med helikopter.

Innledningssetningen ovenfor er en helsetning. Alle punktene er fortellende helsetninger. Derfor skal det være punktum etter hver helsetning og stor forbokstav i første ordet av hver slik setning.

Eksempel 4

Når du baker brød, kan du bruke denne framgangsmåten:

a) Lag deigen.

b) Sett deigen til heving.

c) Bak ut brødene.

d) Sett dem til etterheving.

e) Stek brødene.

Når du i en tekst har behov for å vise til ett eller flere punkt i en punktliste, er det praktisk å bruke bokstaver eller siffer som punktmarkører i lista.

Eksempel 5

Eiendomsord (possessiv): Dette er ord som kan fortelle hvem som eier det vi snakker om. Eksempel: katten min, boka mi

Pekeord (demonstrativ): Dette er ord som kan peke på noe eller noen spesielle i teksten. Eksempel: dette treet, denne karen

Mengdeord (kvantorer): Slike ord forteller om tallet på, eller mengden av, noe.

Eksempler:

– grunntall (en, to, tre ...)

– ubestemte artikler (en, ei, et)

– ingen, alle, hver ...

I eksemplet ovenfor er det to nivåer i punktlisten. Du ser at punkt 3 har tre underpunkt. I slike tilfeller kan underpunktene ha innrykk. Alle punkt som er på samme nivå, skal ha likt innrykk.