Negasjoner

 
Ikke

Andre nektende adverb 

Nektelse i leddsetninger 

Kvantorer

Egne ord og uttrykk i negative setninger 

Nektende svar

Vi har ulike måter å uttrykke oss på når vi skal si at noe ikke forholder seg på bestemte måter.Vi har svarord  som nei! og verb som benekte, men adverb med negativ betydning er den dominerende uttrykksmåten.

Ikke

Adverbet ikke er det vi mest bruker for å negere. 

Vi setter inn ikke i en setning for å negere innholdet

Jeg liker vin 

Jeg liker ikke vin.

Uansett  hvilket  ledd  som  skal  negeres,  står  ikke  vanligvis  på  samme  plassen  i  midtfeltet.

Dersom det  er  uklart  hva  som  egentlig  negeres,  kan  vi  bruke  utbrytning  å  bryte  ut  ikke sammen med leddet som skal negeres, blir betydningen klar:

Fotballgruppa skal ikke trene i dag.

Det er ikke fotballgruppa som skal trene i dag. 

Det er ikke i dag forballgruppa skal trene.

I  talespråket kan vi få fram hvilket  ledd   som   negeres,  ved  å   legge   trykk på   det aktuelle leddet:

Jeg vil ikke trene i dag. (ikke jeg, men kanskje dere)

 Jeg vil ikke trene i dag. (ønsker ikke) 

Jeg vil ikke trene i dag. (men gjøre noe annet)

 Jeg vil ikke trene i dag. (men en annen gang)

I helsetninger har ikke ofte lite trykk, og det kan trekkes sammen med korte verb: 

Jeg ha 'kke råd (= har ikke). 

Du må 'kke gå. (= må ikke).

Jeg tro 'kke det (= tror ikke). 

Vi ska 'kke ut. (= skal ikke).

Ikke først i setningen

I utrop med trykk på subjektet, og ved oppramsing, kan vi innlede setningen medikke, ellers ikke:

Ikke skjønnerjeg hvor de er blitt av !

Ikke har han gjort hjemmeleksa, og ikke har han med bøkene !

Ikke + imperativ

Sammen med imperativ står ikke gjeme først i setningen, men kan også settes etter imperativen, særlig i skrift:

Ikke gå!

 Ikke vær lei deg !

 Ikke gå før vi har snakket sammen.

La ikke dette hindre deg i å fortsette. 

Kast ikke avfall her!

Ikke + infinitiv

Sammen med infinitiv står ikke vanligvis foran å: 

De bestemte seg for ikke å dra. 

Plassering mellom å og verbet er imidlertid også ganske vanlig, og noen ganger kan det være ønskelig forå unngå misforståelser:

Han prøvde ikke å hindre dem. 

Han prøvde å ikke hindre dem.

Ikke i spørsmål

I spørsmål kan vi legge til ikke uten at meningen helt forandres:

Kommer dere (ikke)?

 Forstår du (ikke) hva de sier? 

Vil du (ikke) være med på kino? 

Men svarene på spørsmål med et negativt ord, kan være annerledes

Andre nektende adverb 

Aldri er nektende tidsadverb:

Det har jeg aldri sagt. 

Vi kjører aldri til sentrum.

Neppe uttrykker at man ikke er helt sikker, og betyr omtrent det samme som antakelig ikke, nok ikke:  apenas, no

 Han kommer neppe. 

Det er neppe noen som har tid til å gjøre det.

Knapt kan også være adverbial til hele setningen og har omtrent samme betydning som nesten ikke: apenas

Det har knapt vært snø i år. 

Vi er knapt begynt på boka.

Knapt kan også stå til forskjellige målsledd og betyr da litt mindre enn I ikke fullt: 

Hun har tjent knapt tusen kroner. 

De har ventet i knapt fem minutter.

Ei er et gammelt ord som betyr ikke. 

Det er levende i uttrykk sammen med eller. Men i slike uttrykk kan vi også bruke ikke:

Hun hadde ikke bestemt seg for om hun skulle gå eller ei /eller ikke

Nektelse i leddsetninger 


I leddsetninger står de nektende adverbialene normalt i midtfeltet:

Hun sier at hun ikke vil trene i dag. 

Han sier at de aldri kjører til sentrum.

Ikke står altså vanligvis foran verbet og har trykk. 

 Derfor får vi ikke slik sammentrekning i leddsetninger som i helsetninger (se over) :

 Jeg sier at j eg ikke har råd.

Det hender at adverbialene, særlig ikke, står sammen med subjunksjonen:

Hvis ikke jeg kan komme, må du hilse dem fra meg. 

De liker seg godt der selv om ikke klimaet er ideelt. 

Hvordan kan jeg skjønne det når aldri du sier noe !

Det er også noen subjunksjoner som har nektende betydning i seg selv og kan brukes på samme måte som hvis ikke:

Med mindre jeg får hjelp, klarer jeg ikke dette. 

Jeg klarer ikke dette uten at dere hjelper meg.

En negasjon som logisk hører hjemme i leddsetningen, kan flyttes framover i helsetningen, særlig etter verb som synes og tro:

Jeg tror ikke jeg vil trene i dag. (I stedet for: Jeg tror at j eg ikke vil trene i dag.) 

Han syntes ikke det var bra nok. (I stedet for: Han syntes at det ikke var bra nok.) 

Jeg trodde aldri du ville komme. (I stedet for: Jeg trodde at du aldri ville komme.)

Kvantorer

Ingen er en kvantor med nektende betydning. 

Den kan brukes alene og viser da vanligvis til personer:Ingen sa noe. 

Det var ingen som trodde henne. 

Jeg kjente ingen der.

Når ingen står til et substantiv, er det vanligvis et ord i flertall: 

Ingen biler, ingen barn, ingenaviser. 

Ingen kan også stå foran substantiv i hunkjønn og hankjønn entall. Da kan stilen virke littmer formell:

Ingen avis har nevnt dette.

 Ingen moderne forfatter kommer opp mot henne.


Ingenting kan bare stå alene og viser til gjenstander, hendelser eller noe generelt: 

 Vi fant ingenting. 

Ingenting var morsomt. 

De visste ingenting om det.

I intetkjønn finnes også en eldre form; intet. Denne formen brukes en del i overskrifter og i formell skrift og tale og kan stå alene eller foran et substantiv :

Intet svar fra ministeren. 

De visste intet om dette.

Oftest bruker man ikke noe i stedet for intet, og ofte også i stedet for ingenting:

Vi fant ikke noe. 

Vi fikk ikke noe svar. 

Det er ikke noe problem

Noen ganger er vi nødt til å bruke formen ikke noen i stedet for ingen og formen ikke noe i stedetfor ingenting og intet. Det skyldes nokså strenge regler for negasjonens plasseringJeg har ikke sett noen.

 Hun stoler ikke på noen.

Vi har ikke funnet noe. 

De kunne ikke vite noe om det

Ikke alle, ikke mange

Alle liker fiskeboller, ikke alle liker fiskeboller
Mange klarte det ikke mange klarte det
Noen klarte det ingen klarte det


Men en utbrytning er alltid mer naturlig

Når andre kvantorer skal negeres, er det mulig å sette ikke foran. I subjektet trek‐kes ikke noen
vanligvis sammen til ingedet er ikke alle som liker fiskeboller

Det var ikke mange som klarte det
Det var ikke noen som klarte det det var ingen som klarte det


Når ikke står på sin vanlige plass i midtfeltet, kan det være uklart hvordan setningen skal tolkes når den inneholder en kvantor. Omforming av setningen kan få fram ulik betydning:


Jeg kjønner ikke mange ord 

Det er ikke mange ord jeg kjønner 

Det er mange ord jeg ikke kjønner

Han forstår ikke noen av svarene. 

Han forstår ingen av svarene
Det var noen av svarene som han ikke forstå


Artiklelen ei, en et erstattei i nektende setninger ofte av noe og noen
noe står til nøytrumsord og noene til maskulinum og femininum


Vi har et gjesteværelse
Vi har ikke noe gjesteværelse


De fant en kaffe
De fant ikke noen kaffe




Egne ord og uttrykk i negative setninger




Vi fikk også premium Vi fikk heller ikke premium
Vi fikk roser også Vi fikk ikke roser heller
Vi fikk til og med lønn Vi fikk ikke engang lønn
De hørt her fremdeles De hør her ikke lenger
Jeg liker begge to Jeg liker ingen av dem


Også kan ikke brukes sammen med nektende ord, men må erstattes av heller ikke.

Også og heller ikke plasseres ofte i midtfeltet, uansett hvilket ord de står til, men de kan ogsåstå direkte til ordet de hører sammen med, eller til slutt i setningen. 

 Hvis heller står tilslutt i setningen, må ikke stå på vanlig plass:

Også vi fikk premie. 

Vi fikk premie også.

Heller ikke vi fikk premie. 

Vi fikk ikke premie heller.

Begge kan negeres hvis meningen er å si at det gjelder bare en, ikke begge to: 

Skal du ha disse to? Nei, ikke begge, bare den ene.

Ellers må begge erstattes av ingen av dem, og begge deler må erstattes av ingen av delene.


Også både ... og kan negeres hvis man bare avviser det ene alternativet, ikke begge: 

Jeg kan ikke spise både kake og dessert.

Man kan ikke få både i pose og i sekk.

Men når begge (eller alle) leddene negeres, erstattes både ... og av verken ... eller: 

Vi har både te og kaffe.

Vi har verken te eller kaffe.

Mai kan både norsk, tysk og finsk.

 Hong kan verken norsk, tysk eller finsk

Verbet behøve brukes mest i nektende setninger: 

Dere behøver ikke å vente. 

Hun behøver ikke å ta prøven nå. 

I bekreftende setninger bruker vi i stedet trenge, være nødt til og andre verb.De kan også brukes i nektende setninger.




Nektende svar


Ikke kan ikke stå alene i svar Når vi svarer benektende på påstander eller spørmål er det vannlig å bruke NEI. mens IKKE kommer på vannlig plass når vi svarer med en setning


Har vi fri på tirsdag? Nei
Har vi fri på tirsdag? Nei, det har vi ikke


De andre adverbene kan stå alene i svar på spørmål men det er vannlig å bruke nei i tillegg


Har du vært i Thailand? Nei, aldri
Kommer det flere? Neppe


Ikke kan stå først i et svar sammen med et substantiv eller et pronomen


Hva vil du ha å spise Ikke pizza iallfall
Hvem kommer i dag? Ikke jeg


Ikke kan også innlede et svar som kan betraktes som en forkort setning Man kan benekte et ledd i spørmålet og føye til riktig alternativ


Traffa du Anne? Ikke Anne, men mannen hennes
Bode dere på hotell? Ikke hotell, men leilighet




Nektende verb

Vi har også noen verb som har nektende betydning i seg selv: nekte, benekte, negere, avslå, takke nei.

De nektet å gjøre det. 

De svarte benektende. (= sa nei) 

Fatima avslo tilbudet. (= sa nei takk).
Hun takket nei

Både verb og ord fra andre ordklasser kan gjøres nektende ved hjelp av prefikser.