Adjektiv: Komparativ og superalativ

Vi bruker enten komparativ eller superlativ av adjektivene når vi sammenligner. 

Formene i komparativ og superlativ for vanlige adjektiv er slik: 

  Adjektiv     Komparativ            Superlativ

    fin               finere             finest/ den fineste/ det                                                 fineste/ de  fineste                                                                                     

Eksempler:

Jeg føler at alle andre er finere enn meg 

Bestevennen min er finere enn meg

Vi bruker finere i entall og flertall

Jenter er finest når de slappe rav - son más bonitas

Hvor er der finest natur i Norge

Hvilken kropp er finest, gutter og jenter?

Det blir finest, forklarer han. kjører på bar. 

Snakker vi finest landskap rent visuelt, eller snakker vi om en fin tur, som i at det er en trivelig tur å gå?

Jeg fikk den fineste julegave     el más bonito

En av de fineste dagene i livet mitt.   las más bonitas

Det fineste øyeblikket

De fineste øyeblikkene 

 Hva var ditt fineste øyeblikk denne uka?

Vi bruker finest uten artikler artikler eller demonstrativ eller atributiv 

Vi bruker fineste når vi bruker bestemt entall eller flertall  form med de-eller den-det

Når vi skal sammenligne noe, bruker vi ofte formen komparativ. 

Komparativ står vanligvis sammen med enn.

Men vi kan si uten enn eller med enn etter andre ord.

Det er ikke alltid lett å få lån, men hvis vi har litt egenkapital, er det lettere.

Det er viktigere å ha god plass enn å bo sentralt.

 

Positiv:        Vinteren er kald i Trondheim.

Komparativ: Vinteren er kaldere på Oppdal enn i Trondheim.

Superlativ: Vinteren er kaldest på Røros.

 

Regelrett gradbøyining 

De fleste adjektivene får regelrett gradbøyning 

snill      snillere snillest-den.det- de snilleste

frekk     frekkere frekkest- den det de  frekkeste

sterk sterkere sterkest-  den det de sterkeste

Uregelrett gradbøyning:

Noen adjektiv får uregelrett gradbøyning.

positiv	komparativ	superlativ
få	færre	færrest
gammel	eldre	eldst
god	bedre	best
lang	lengre	lengst
liten	mindre	minst
mange	flere	flest
mye	mer	mest
stor	større	størst
tung	tyngre	tyngst
ung	yngre	yngst
vond/ille	verre	verst

”Vond” kan også bøyes regelrett: vond – vondere – vondest

Noen grupper adjektiver må bøyes med mer og mest:

praktisk	mer praktisk	mest praktisk	de fleste adj. som slutter med -isk, og de med mer enn én stavelse
kjent	mer kjent	mest kjent	partisipper av verb (perfektum partisipp)
berømt	mer berømt	mest berømt
blomstrete	mer blomstrete	mest blomstrete	adj. på -et(e)
levende	mer levende	mest levende	adj. som slutter på –ende (presens partisipp)
moderne	mer moderne	mest moderne	en del adj. som slutter på -e
positiv	mer positiv	mest positiv	adjektiv som slutter på -iv
interessant	mer interessant	mest interessant	lange adj.

Noen adjektiver  har vokalskifte i stammen og bøyingsendelsene -re og -st. (Stammen er adjektivet uten bøyingsending.)


Eksempler på gradbøying:

Positiv	Komparativ	Superlativ
stor tung	større tyngre	størst tyngst
ung	yngre	yngst

Adjektiv som ender på -el, -en og -er, mister ofte e-en når de blir gradbøyd.


Eksempler på gradbøying:

Positiv	Komparativ	Superlativ
ekkel	eklere	eklest
doven	dovnere	dovnest
vakker	vakrere	vakrest