Passiv

Norsk har to måter å uttrykke passiv på:

1. Ved hjelp av å bli / å være + perfektum partisipp av verbet.
2. Med såkalt s-form: kjøres.

Slik bøyes verbene i passiv i de ulike verbtidene:

Infinitiv:	å bli spist / å være spist / spises
Presens:	blir spist / er spist / spises
Preteritum:	ble spist / var spist
Perfektum:	har blitt spist / er blitt spist
Pluskvamperfektum:	hadde blitt kastet / hadde vært kastet
1. futurum:	vil/skal bli kastet / vil/skal være kastet
2. futurum:	vil/skal ha blitt kastet / vil / skal ha vært kastet
1. kondisjonalis:	ville/skulle bli kastet / ville / skulle være kastet
2. kondisjonalis:	ville/skulle ha blitt kastet / ville/skulle ha vært kastet

Som en grunnleggende regel kan man si at passiv med å være uttrykker en avsluttet handling, mens passiv med å bli uttrykker en uavsluttet handling:

Dørene er stengt. (Det har skjedd; handlingen er avsluttet.)

Dørene blir stengt. (Det skjer nå, og det uttrykker en uavsluttet handling.)

S-formen uttrykker en uavsluttet handling: Dørene stenges. (Det skjer nå, og det uttrykker en uavsluttet handling.)

S-formen kan også uttrykke en handling som skjer regelmessig eller i framtiden: Maten spises hver dag klokka 12 (regelmessig handling). / Dronningen hentes på flyplassen klokka 20 (framtidig handling).

(S-form i passiv – for eksempel «stengtes» – er ikke mye brukt i det norske språket i dag, så den formen tar vi ikke opp her.) .