Folk fra Norge: Edvard Munch

1863–1880: 

Edvard Munch blir født i Løten den 12. desember 1863. Han er det andre barnet i en søskenflokk på fem, sønn av militærlege Christian Munch og kona hans Laura.

Barndommen tilbringer han i Kristiania, dagens Oslo, hvor familien lever på farens beskjedne legelønn. Da Munch er fem år gammel, dør moren hans av tuberkulose. Barneflokken finner snart en reservemor i morens søster Karen, som flytter inn og tar over husholdningen.

Som barn er Munch ofte syk og flere ganger nær ved å dø. De lange vintrene tilbringer han i sengen, og fordi han ikke er i frisk nok til å gå på skolen, får han undervisning hjemme. Det gir ham også frihet til å dyrke det han liker aller best – å tegne. Unge Edvard tegner alt mulig: landskap, rom, portretter, stilleben, fantasimotiver og kopier av andre kunstneres bilder.

17 år gammel skriver han i dagboken sin:"Min bestemmelse er nu å bli måler"

1880–1885: 

Edvard Munchs ungdomsår preges av farens strenge religiøsitet og ustabile følelsesliv, men også av den kreative stemningen i hjemmet. Tante Karen ser Edvards talent og oppmuntrer kunstinteressen hans.

I 1880 begynner han som elev ved Den Kongelige Norske Tegne- og Kunstskole, hvor han får tegne etter levende modeller. Først da føles det som om begavelsen hans våkner. Sammen med en gjeng kunstnervenner begynner Munch også å male utendørs.

Han gjengir industristedene langs Akerselva, mennesker som rusler nedover Karl Johans gate, og bønder på vei hjem. 

Etter hvert leier han et atelier i sentrum sammen med seks andre. Her treffer han sin første mentor og støttespiller, den anerkjente kunstneren Christian Krohg, som oppfordrer Munch til å finne sin stil og sprenge kunstens grenser. 22 år gammel reiser Edvard Munch på stipend til Paris. En ny verden åpner seg.

1885–1889: 

I 1885 opplever Munch sin første kjærlighet. I Åsgårdstrand, hvor han ofte tilbringer sommeren, møter han Milly Thaulow, som er fire år eldre enn Munch og gift. Møtenes deres foregår i det skjulte og fyller ham med begjær og lengsel, men også skam og ambivalens. 

Sterkt påvirket av kretsen han tilhører, den såkalte Kristiania-bohemen, og forfatteren Hans Jægers oppfordring om å «skrive sitt eget liv» forsøker han å bearbeide forholdet til Milly i litterære tekster.

Året etter deltar han på Høstutstillingen med maleriet som siden skal få tittelen Det syke barn. Motivet viser en ung jente i ferd med å dø av tuberkulose, slik Munchs søster Sophie gjorde da han var bare 14 år gammel. Motivet er slett ikke uvanlig i sin tid, men måten det er malt på – røft, sårt, nesten uferdig –, vekker kraftige reaksjoner. Noen kritiserer maleriet, andre mener det er dristig og rørende. Det blir et lite gjennombrudd.

1889–1892

Våren 1889 leier Edvard Munch et lokale i Kristiania og fyller det med sine egne malerier. Det er byens første separatutstilling med en kunstner noensinne, og det sikrer Munch stipend til et ettårig opphold i Paris. Før han går om bord i dampbåten, tar han farvel med faren. Det blir siste gang de to ser hverandre.

I løpet av de første månedene i Paris følger Munch tegneundervisning sammen med andre nordmenn, han besøker kunstgallerier og kaster seg ut i det sosiale livet på Café de la Régence. Men pengene tar snart slutt. 

I november rammes faren hans av slag og dør. Munch er knust. Han flytter til forstaden Saint-Cloud, hvor han overveldes av minner i den kalde, fuktige leiligheten. Ut av denne personlige krisen vokser det etter hvert nye kunstneriske ideer. Munch ønsker å skape en dypere, mer personlig kunst, som borer seg ned i det helt grunnleggende ved menneskets eksistens.  

I denne perioden skaper Munch noen av sine mest kjente motiver, som Skrik, Vampyr, Pubertet og Madonna.

Han begynner å jobbe med grafikk, noe som gir ham stor frihet til å eksperimentere, og som også gjør det mulig å produsere kunst i større opplag.

1892–1896:

I 1892 blir Munch invitert til å stille ut bildene sine i Berlin Kunstnerforening. Både publikum og kritikere reagerer med avsky og kaller Munchs malerier en fornærmelse mot kunsten. Utstillingen stenger etter bare en uke. «Bedre reklame kan man ikke få», skriver han fornøyd til tante Karen.

I Berlin får han nye venner, blant andre den svenske dramatikeren August Strindberg, den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski og musikkstudenten Dagny Juel. De møtes på en kneipe som Strindberg gir navnet «Den svarte grisungen», hvor miljøet kjennetegnes av overskridelse, frihet og skaperkraft. Her føres det gnistrende diskusjoner om livet og kunsten, med et tilsvarende jevnt inntak av alkohol.

1896–1902:

I 1896 forsøker Munch å erobre kunstverdenen i Paris, men mislykkes. De samme bildene som har vakt så sterke reaksjoner i Tyskland, blir møtt med likegyldighet av franskmennene.

I 1898 møter han Mathilde Larsen, kalt Tulla, ute på byen i Oslo. De blir et par og reiser ofte sammen, men Munch er preget av den samme ambivalensen som kjennetegner alle hans forhold til kvinner. For ham går kunsten foran alt.

 I 1902 ender forholdet med en voldsom krangel, hvor det løsnes skudd fra en revolver Munch har liggende i huset. Munch skader hånden, en hendelse som preger ham resten av livet. 

Samtidig forsøker han å fornye seg som kunstner, etter som de symboltunge bildene hans fra 1890-årene virker stadig mer utdaterte. Idet Europa våkner opp til en verden full av ny teknologi, transport, massemedier og urban livsstil, leter Munch etter nye måter å uttrykke seg kunstnerisk.

1902–1916: 

I 1902 stiller Edvard Munch ut en gruppe bilder som utforsker alle sidene ved menneskets eksistens. Han gir den navnet Livsfrisen. Året etter møter han fiolinisten Eva Mudocci i Paris, og de blir venner og elskere. Karrieren begynner å ta seg opp, men Munchs fysiske og mentale helse er i forfall. Han reiser utrettelig, drikker for mye og er konstant nervøs. 

I 1908, etter en syv dager lang fyllekule i København, skriver han seg selv inn på Dr. Jacobsons klinikk, på randen av utmattelse.

 For første gang er Munch fullstendig avholdende; ingen alkohol, ingen sigaretter, ingen søvnløse netter. Han leier et hus i Kragerø, og vender tilbake til Norge for godt. 

Mellom 1909 og 1916 arbeider han med sitt mest ambisiøse prosjekt hittil, maleriene til Universitetet i Oslos nye festsal, kalt Aulaen. Med en ustoppelig energi maler han enorme bilder som er fulle av lys og liv.

1916–1944

I 1916 kjøper Edvard Munch – nå en anerkjent kunstner – det tidligere gartneriet Ekely utenfor Oslo. Han flytter inn i hovedhuset, en villa i sveitserstil, og får bygget flere atelierer på tomten.

Omgivelsene blir nå en del av kunsten hans, fanget med kraftfulle og fargerike penselstrøk; hestene i åkrene, almeskogen og frukttrærne i hagen.

I 1940 invaderer tyske tropper Norge. Munch er bekymret for hva som vil skje med bildene han har stående på eiendommen. Han endrer testamentet sitt og bestemmer seg for å gi nesten alle arbeidene sine i gave til Oslo kommune.

Den 19. desember 1943, en uke etter Munchs 80-årsdag, rystes Oslo av en kraftig eksplosjon. Smellene vekker Munch, som snubler ut i vintermørket og etter hvert forsøker å gjengi hendelsen med vannfarger. Han blir forkjølet og kommer seg aldri riktig helt.

Den 23. januar 1944 dør Edvard Munch fredfullt i sengen sin.

Mer om Munch og hans kunst her

Munchmuseet