Spørsmålstegn

Vi bruker spørsmålstegn (?) ved direkte spørsmål

Eksempler:

Hvorfor kommer du så tidlig på skolen i dag?

«Vil du være med på måneskinnstur i kveld?» ropte Mikkjel.

– Sitter sminken som den skal? spurte Vigdis.

Når noe er usikkert 

Vi kan sette spørsmålstegn ved et ord eller et innskudd i en ytring for å markere at noe er usikkert. Spørsmålstegnet står innenfor parentesen når det hører med til innskuddet eller tillegget.

Eksempler:

Det var skilpadda (?) som for forbi på sykkel.

Du skal holde tale (husker du det?) på avslutningsfesten i kveld.

Indirekte spørsmål

Det skal ikke være spørsmålstegn etter indirekte spørsmål.

Eksempel:

Hun spurte om han ville være med på fjelltur.

Flere spørresetninger 

Når to eller flere spørresetninger er bundet sammen, står spørsmålstegnet ofte bare etter den siste.

Eksempler:

Kommer du nå, eller må jeg vente til i morgen før du dukker opp?

Vil du ha lapskaus, eller vil du heller ha rømmegrøt?

Selvstendige enheter 

Når spørresetningene eller de spørrende uttrykkene er selvstendige enheter, kan det stå spørsmålstegn etter hver/hvert av dem. Husk stor bokstav!

Eksempler:

Jus? Vann? Surmelk?

Hvem vil synge? Hvem vil danse? Og hvem vil helst gå hjem?

Fortellende setninger 

Vi kan bruke spørsmålstegn etter fortellende (narrativo) setninger som i betydning er spørresetninger.

Eksempel:

Hun var altså den snilleste læreren du har møtt denne uka?

Utropstegn 

I noen tilfeller kan utropstegn brukes i stedet for spørsmålstegn.

Eksempel:

Kan det være mulig!