Det kokte av pirajaer i det blodige vannet, og etter et minutt eller to fløt ku-skjelettet opp til overflaten.
Roosevelt ble vettskremt, og i boka "Gjennom den brasilianske villmarka skrev han blant annet: «Pirajaene er de mest blodtørstige fiskene i verden. De hugger til og spiser hele fingre om du er så uforsiktig å la hånda gli gjennom vannet.»
Slik startet ryktet om at pirajaen er grusom og blodtørstig, men stemmer det?
Pirajaene er ikke så store. De lengste kan bli cirka 60 cm, men de fleste er bare 15– 20 cm lange. Bare i Amazonas lever det 20 forskjellige arter.
Rødbuk-pirajaen (Pigocentrus naterreri) er den minste, men likevel den mest glupske.
Tennene er bare 4 mm lange, men de er skarpe som barberblad, og kjeven er konstruert for å spise svært effektivt. Når fisken lukker kjeven, går tennene sammen i et glidelåsmønster: Tennene i overmunnen fletter seg sammen med tennene fra underkjeven som mange bitte små barberblad-skarpe sakser.
Skumle tenner og sterke kjever er bare én av grunnene til at en pirajastim kan spise dyr så store som en ku. En annen grunn er at pirajaene ikke kaster bort tiden med å tygge. De biter av litt kjøtt, svelger og er straks klare for en ny bit. Fiskene lever i svære stimer med flere hundre fisk, og når de spiser, beveger de seg hele tiden. De svømmer i stor fart til og fra byttet. Derfor ser det ut som om vannet koker når de spiser.
Det er ikke sannsynlig at pirajaer vil prøve seg på friske mennesker som svømmer i elva, men av og til angriper en fiskestim dyr som er for svake til å kjempe imot, for eksempel en syk ku som går uti elva.
Pirajaene er åtseletere, så selv om det fra tid til annen blir funnet skjeletter av dyr og mennesker som er spist av pirajaer i Amazonas, er ikke dette noe bevis på at pirajaene angriper levende vesener. Disse dyrene og menneskene har rett og slett vært døde da de ble angrepet. I motsetning til hva ryktet forteller, går pirajaene veldig sjelden til angrep. Det gjør de stort sett bare når de føler seg truet.
Pirajaens rykte som en fryktet drapsmaskin er altså noe overdrevet. Mesteparten av tiden spiser de verken levende eller dødt kjøtt. De spiser frukt og planter som faller ned på vannflaten, insekter, andre fisker og innimellom andre pirajaer. 12 av de 20 artene i Amazonas overlever ved å ta småbiter av finnene og skjellene på fiskene som tilfeldigvis svømmer forbi. Fiskene som blir spist på, svømmer videre uten større skader, og finnene gror ut igjen ganske fort.
Hva var det så Roosevelt ble vitne til i 1913? Var kua syk? Nei, sannsynligvis var det andre spesielle hendelser som førte til drapet på kua. Roosevelt var nemlig ikke noen vanlig safari-turist, og landsbyboerne hadde forberedt seg godt til besøket. De ville gjøre ære på den berømte gjesten ved å gi han en spesiell opplevelse. Flere dager før presidenten kom, hadde folk i landsbyen stengt av en liten strekning av elvenmed netting. Så fanget de en stor mengde pirajaer og slapp dem ut i dette kjempeakvariet. Etter hvert ble det lite mat til fiskene, som ble mer og mer sultne. Så da en ku ble jaget uti elva, var pirajaene drevet til vanvidd av sult og klare for et festmåltid.
Vokabular
elvebredden - orilla del río
river bank
vettskremt- asustado de muerte, aterrado
terrorified
Villmarka - tierras salvajes
wilderness
Å hugge til- talar
cut
Rykte- chisme, cuento, rumor
buzz, gossip
rødbuk- abdomen rojo
red abdomen
glupsk- voraz, tragón
avid, greedy
skumle- skummel- escalofriante , espeluznante
chilling, creepy
stim- cardumen
shoal
åtseleter carroñero
scavenger
skjell concha, escama
stone, shell
No hay comentarios:
Publicar un comentario