Bindestrek

Vi bruker bindestreken i sammensatte ord, og i noen tilfeller kan vi bruke den for å lette lesinga.

Det skal ikke være mellomrom før og etter bindestreken unntatt ved uttrykk som for eksempel søn- og helligdager. 

Legg merke til at bindestreken er en kort strek: -

Ved linjeskift

Vi kan bruke bindestrek til å dele opp ord ved linjeskift. Les mer om orddeling.

Eksempler:

sinna-tagg

oste-klokke

sykkel-styre

natt-tog

Tall og bokstaver 

Vi bruker bindestrek i ord som inneholder både tall og bokstaver.

Eksempler:

15-åring

800-tallet

4-kantet

3.-klassing

TV 2-sending

3-roms

Forkortinger og sammensetningsledd 

Vi bruker bindestrek ved forkortinger og der det er naturlig å skille sammensetningsledd.

Eksempler:

u-land

ikke-røyker

e-post

ski-VM

Sp-leder

Ord i kjede 

Vi bruker bindestrek når flere ord står i en kjede.

Eksempler:

munn-til-munn-metoden

tur-retur-billett

berg-og-dalbane

Geografiske navn 

En del geografiske navn skriver vi med bindestrek.

Eksempler:

Nord-Europa

New-Zealand

Nord-Norge

Geografiske og andre navn der førsteleddet selv er et egennavn, skal ikke ha bindestrek.

Eksempler:

Oslofjorden

Ekofiskfeltet

Tre like konsonanter 

Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten.

Eksempel:

trafikk-kork eller trafikkork

Felles ledd 

Når to uttrykk har ett felles ledd, skriver vi det gjerne bare én gang.

Eksempler:

søn- og helligdager

hjerte- og karsykdommer

Lette forståelsen 

Vi kan bruke bindestrek for å lette forståelsen av et ord.

Eksempel:

kaffe-import

Forledd i dato

Når vi skriver forleddet i en dato med siffer, skal det stå bindestrek. Slik er det også dersom forleddet er en forkortet måleenhet. Men når vi i slike tilfeller skriver tallet med bokstaver, skal vi sløyfe bindestreken.

Eksempler:

60 km-sone

60-kilometersone

17. mai-tale

syttendemaitale

sekstikilometersone