Tidsuttrykk

 Dager, måneder og år 

Vi bruker i foran måneder og år. 

Foran dager bruker vi på. 

De giftet seg i mars. 

Han ble født i 1984.

 Vi kommer på tirsdag. 

Dager

Denne dagen heter i dag, sist dag heter I går and neste dag heter I morgen

 I dag, i går, i morgen

 I dag er det mandag.

I går var det søndag. 

 I morgen er det tirsdag. 

I forgårs -antesdeayer- dagen før i går

 I dag er det mandag. 

I forgårs var det lørdag. 

I overmorgen -pasadomañana- dagen etter i morgen

I dag er det mandag.

 I overmorgen er det onsdag. 

År

I år er dette året

I fjor sist år

Nå er det 2019.

 I fjor var det 2018.

 Tider på dagen 

Vi bruker i når vi snakker om «denne kvelden/formiddagen...».

Substantivet er i ubestemt form. 

Aktiviteten kan være i nåtid, fortid eller framtid. 

Hva gjør du i kveld?

 Jeg hadde mye å gjøre i ettermiddag/i kveld/ i natt/i morges

«I morgen» betyr «dagen etter i dag». Derfor sier vi i morges for «denne morgenen».

 Jeg sov til klokka 10 i morges.

 Vi bruker om når vi snakker om «hver kveld/formiddag...». ( todos las noches, las mañanas)

Substantivet står i bestemt form. 

Jeg liker å lese om kvelden. 

Hva pleier du å gjøre om ettermiddagen? 

De spiser alltid en stor frokost om morgenen. 

Noen ganger snakker vi om en spesifikk kveld/formiddag. Da bruker vi også om, og substantivet er bestemt form. 

På lørdag gikk vi en tur om ettermiddagen. 

Jeg måtte ikke jobbe i går. Derfor sov jeg lenge om morgenen.

I morgen skal vi handle om formiddagen.

Vi bruker ikke preposisjon når vi sier hva klokka er når vi gjør noe.

Hun kommer hit klokka tre.

Bussen gikk klokka 10.15.

Årstider

Reglene for årstider er identiske med reglene for tider på dagen. 

Vi bruker i om «denne sommeren» og om når vi snakker om «hver sommer» eller en spesifikk sommer, men ikke denne.

Hva skal du gjøre i sommer? 

Jeg gikk mye på ski i vinter.

Vi reiser alltid til Belgia om sommeren. este verano

Det regner mye om høsten i Norge.

I 2015 var jeg student. Det var veldig travelt om høsten!

Når noe skjedde

Vi bruker for – siden når vi forteller når noe skjedde i fortida. Tida står mellom preposisjonene. 

For – siden forteller hvor mye tid det er fra noe skjedde til nå.

Jeg var i Frankrike for to år siden.

Møtet begynte for ti minutter siden.

Når noe skal skje

Vi bruker om når vi forteller når noe skal skje. Det forteller hvor mye tid det er fra nå til noe skal skje. Substantivet står i ubestemt form.

Vi skal reise til Frankrike om to uker.

Møtet begynner om ti minutter.

Vi kan også bruke til. Det er ganske vanlig med årstider og uker. Det betyr omtrent «sommeren/uka som kommer». Substantivet står i bestemt form.

Jeg skal reise til Frankrike til sommeren.

De har lyst til å gå på ski til vinteren.

Jeg har ikke tid nå, men jeg skal hjelpe deg til uka.

Hvor lenge?

Vi bruker i når vi forteller hvor lenge vi gjør/gjorde noe.

Hun skal bo her i fem måneder.

De løp i en time.

Han har studert medisin i fire år.

Vi bruker på når vi forteller hvor lenge noe ikke har skjedd.

Jeg har ikke vært i England på tre år.

Han har ikke sett kona si på ei uke.

Den første setningen betyr at jeg var i England for tre år siden, men jeg har

ikke vært der etterpå. 

Den andre setningen betyr at han så kona si sist for ei uke siden. 

Vi kan også bruke siden. Da må vi spesifisere når det skjedde sist:

Jeg har ikke vært i England siden 2016.

Han har ikke sett kona si siden sist mandag.

Vi bruker på når vi forteller hvor lang tid vi trenger for å gjøre noe.

Hun gjorde oppgaven på 10 minutter.

Vi kan gå til byen på en halvtime.

Neste – sist – forrige – hver

Vi bruker ikke preposisjon sammen med neste, sist, forrige og hver..

Jeg skal spille fotball neste fredag.

De kommer på besøk neste uke.

Han var i Frankrike sist/forrige vinter.

Viking vinner hver uke.

Rosenborg taper i Stavanger hvert år.