Tekst på cirka 300 ord: Barn og skilsmisse

Det er mange samboere og ektefeller som separerer eller skiller seg og de må bestemme hva de vil gjøre med barna dersom de har. Når barna er over seksten år gamle er det enklere fordi barna har samtykkekompetanse, men når de er mindreårige er det foreldrene som har omsorgen. Derfor må de bestemme

Norske lover beskytter barna  ved skilsmisse slik at  barna kan ha en mening om hvor de skal bo og det er mange som er enige i det fordi livet deres vil ha en stor endring. De som støtter at barna må bestemme hevder at barna kan miste venner, skole og nærmeste familie dersom en av foreldrene flytter, noe som skjer ofte etter skilsmisse.

  Men ikke alle er enige i å gi barna så mye bestemmelse over sitt eget liv og de argumenterer at barna ikke er voksne og dermed kan de ikke ta beslutninger som voksne. De som er mot presenterer noen eksempler som spesielle tilfeller der en av foreldrene kan ha mentale problemer og følgelig ikke har kapasitet til å ta vare på barna.

 Jeg synes at dette er en så privat sak at det er veldig vanskelig å ha en generell mening om det. Det gjelder historien til familien og situasjonen i separasjon eller skilsmisse. Det kan være familier som kan ordne det veldig fredelig og kan høre barna og søke det beste for alle, men ikke alle er så perfekte fordi det er en kritiske periode der  emosjoner, angst, frykt osv. spiller mot en løsning som er mest rettferdig for alle.

Som konklusjon kan jeg bare legge til at skilsmisse er en vanskelig situasjon hvor foreldrene har et stor ansvar og det er de som må gjøre en stor innsats for å påvirke barnas liv minst mulig