Anførselstegn

Vi kan sette anførselstegn rundt ord og ordgrupper som skiller seg fra vanlig tekst.

 Tegnet skal stå foran og etter den utskilte teksten.

Språkrådet sin side om anførselstegn er en viktig kilde til denne siden.

Flere tegn

Tegnet har flere navn: anførselstegn, hermetegn, gåseøyne eller sitattegn. 

Det kan skrives på ulike måter, f.eks. «Vildanden», “Vildanden” eller ”Vildanden”.

Både i håndskrift og typografi har det vært vanlig å sette det første av de to tegnene nede og det andre oppe, for eksempel „slik”.

Når du vil utheve noe i en tekst, kan du ofte velge mellom å kursivere teksten eller å sette den mellom anførselstegn.

Sitat

Anførselstegn kan vi blant annet bruke når vi gjengir ordrett noe som er sagt, skrevet eller tenkt. 

Eksempler:

Da utbrøt Jonn: «Jeg håper læreren snart vil gi oss litt mer å gjøre!»

«Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering», står det i § 9 i opplæringsloven.

«Verre kan det ikke bli!» tenkte Per.

Navn

Det er vanlig å bruke anførselstegn ved navn på bøker, sanger, filmer, dikt, båter og lignende. Bruk gjerne anførselstegn når de gjør meningen klarere.

Eksempler:

«Pål sine høner» er en festlig sang.

«Kommandøren» er en båt.

Skille ut ord og uttrykk

Anførselstegn kan vi bruke til å skille ut ord og uttrykk som er utenom det vanlige, som vi ikke går god for selv, eller som vi bruker ironisk eller med forbehold.

Eksempler:

Selv om han slapp inn 16 mål i kampen, så han fremdeles på seg selv som «eksperten».

Fruktsalaten var «øye» god!

Replikker – rekkefølge av tegn

Mellom anførselstegnene skal det ikke stå andre tegn enn dem som hører til i den ordrett gjengitte teksten. Dette betyr at kommaet ofte kommer etter anførselstegn. Se siden Rekkefølge av tegn. 

Eksempler:

«Kommer du?» spurte hun.

«Jeg kommer en tur i kveld», svarte han.

Flere anførselstegn

Inne i ytringer som står i anførselstegn, bruker vi opphøyde kommaer eller apostrofer når det er behov for flere anførselstegn.

Eksempel:

 «Slagordet ’der du er’ brukes av Globalskolen», sa lærer Per.

Replikkstrek

Vi kan benytte tankestrek/replikkstrek i stedet for anførselstegn ved direkte tale. Den skal ha ett mellomrom mellom seg og teksten som kommer etter. 

Eksempel:

– Jaja, sa Jorunn, – her var det lite gull å finne.

Anførselstegn eller replikkstrek?

Når du gjengir noe ordrett fra skriftlige kilder, er du nødt til å bruke anførselstegn (f.eks. «…» eller “…”).

I intervju og skjønnlitterære tekster kan du bruke replikkstrek.

Mange aviser bruker anførselstegn ved ordrett gjengivelse av utsagn, men replikkstrek når ordlyden er bearbeidet av journalisten.