Teater, teateret, teatre
Teater forutsetter at både utøver og tilskuer er til stede under framføringen, mens beslektede former som hørespill, TV-drama og film er basert på opptak av framføring
Teater baserer seg gjerne på et nedskrevet skuespill, men det finnes også teater som har andre utgangspunkt enn tekst, for eksempel improvisasjonsteater.
Ordet teater har flere betydninger, og brukes for eksempel også om et rom, hus eller utendørsanlegg som er bygd eller lagt til rette for å huse framføringer av ulike typer scenekunst
Teater er også en institusjon dannet med det formål å produsere eller presentere scenekunst av ulike slag, for eksempel Nationaltheatret eller Beaivváš Sámi Našunálateáhter.
Det vitenskapelige studiet av teater kalles teatervitenskap.
Kjennetegn
Teater kommuniserer primært gjennom handling. Fiksjon står historisk sett sentralt i formen, og elementer som sted, tid og kropp kan fremstå som noe annet enn det de materielt sett er. Innenfor rammene av forestillingen kan for eksempel skuespillerne framstå som rollene de spiller, og scenen kan framstå som stedene der skuespillets intrige foregår.
I figurteater, for eksempel dukketeater, framføres handlingen av figurer, som styres av en dukkefører eller figurspiller.
Historikk
Teater er en av de eldste kunstformene i Europa. Teater har blitt benyttet både i religiøse, pedagogiske og politiske kontekster, i tillegg til å fungere som kunst, underholdning og kulturell praksis. Det finnes mange ulike former for teater, både når det gjelder stilarter og sjangre, i ulike kulturer og subkulturer, både i verden i dag og historisk sett.
Teater og scenekunst er en viktig del av den norske kulturen. Gjennom historien har teater blitt brukt som en form for underholdning, men også som et virkemiddel for å formidle budskap og skape debatt.
Et av de mest sentrale ordene i teaterverdenen er skuespiller. En skuespiller er en person som fremfører en rolle i et teaterstykke eller en film. De jobber med å tolke karakterer og bringe manus til liv.
I tillegg til skuespilleren, har vi regissør, som er ansvarlig for den kreative visjonen av forestillingen. Regissøren bestemmer hvordan skuespillerne skal framføre sine roller og hvordan scenen skal settes opp.
Når vi snakker om teater, er det også viktig å nevne scene. Scenen er det fysiske området hvor forestillingen finner sted. Den kan variere i størrelse og utforming, fra små, intime scener til store teaterhus. Til scenen knytter vi også begrepet kulisser, som refererer til de fysiske elementene som er plassert på scenen for å skape en bestemt atmosfære eller setting.
En annen viktig term er manus, som er teksten som skuespillerne fremfører. Manus kan være skrevet av en dramatiker og kan inkludere både dialog og instrukser for scenebildet. I mange tilfeller er manus en adaptasjon av en roman, et dikt eller en annen kilde.
I tillegg har vi forestilling, som er selve arrangementet der skuespillerne fremfører stykket for publikum. Forestillinger kan variere fra amatørproduksjoner til profesjonelle oppsetninger.
En premiere refererer til den første fremføringen av et teaterstykke, som ofte er en stor begivenhet.
Teater er også kjent for sine spesielle uttrykk og begreper. For eksempel, improvisasjon er en form for teater der skuespillerne lager dialog og handling på stedet uten et ferdig manus. Dette krever stor kreativitet og evne til å samarbeide med andre skuespillere.
En annen interessant del av teaterverdenen er monolog, som er en lang tale utført av en enkelt skuespiller. Monologer brukes ofte til å formidle karakterens indre tanker og følelser, og de kan være kraftfulle verktøy for å engasjere publikum
Teater og scenekunst har også et rikt vokabular av idiomatiske uttrykk.
For eksempel, uttrykket «å ta scenen» betyr å bli den viktigste personen i en situasjon, mens «å spille teater» kan referere til å late som man er noe man ikke er, ofte i en form for overdrivelse.
Avslutningsvis kan vi si at norske ord for teater og scenekunst ikke bare beriker vårt språk, men også gir oss en dypere forståelse av denne kunstformen. Ved å lære og bruke disse ordene, kan vi bedre sette pris på og delta i den norske teatertradisjonen.
Teateruttrykk er en form for kommunikasjon som brukes i teater og andre sceniske kunstformer
Det finnes mange ord og uttrykk knyttet til teateret.
Teppet går opp og teppet går ned, bruker vi for å si at teaterstykket starter og slutter
Scennen og rommet
Scenen: Spilleflaten der skuespillerne opptrer.
Salen: Området der publikum sitter
Parkett: Sitteplassene på gulvnivå, nærmest scenen.
Balkong eller galleri: De hevede sitteplassene over parketten.
Orkestergrav: Området foran scenen der musikerne sitter
Kulisser: Kulissene er de dekorerte veggene eller elementene på scenen som skaper miljø og tid.
Forestillingen og teksten
Manus: Den skrevne teksten som inneholder replikker og sceneanvisninger.
Replikker: Det skuespillerne sier høyt.
Monolog: En lengre tekst eller tale fremført av én enkelt skuespiller.
Dialog: En samtale mellom to eller flere skuespillere.
Akt: En større del av et teaterstykke (forestillingene har som regel 1 til 5 akter)
Scene (del av akt): En mindre inndeling av en akt, vanligvis markert ved at personer kommer inn eller går ut.
Bak scenen og folka
Regissør: Den kunstneriske lederen som bestemmer hvordan stykket skal tolkes og spilles.
Scenograf: Personen som designer scenen, kulissene og det visuelle uttrykket.
Inspisient: Scenens «sjef» som holder orden på alt under prøvene og forestillingen (styrer lys, lyd og skuespillere).
Sufflør: En person som sitter gjemt og hvisker replikkene til skuespillerne hvis de glemmer dem.
Rekvisitør: Personen som har ansvaret for rekvisittene.
Særskilte teaterord
Rekvisitter: De løse gjenstandene skuespillerne bruker på scenen (f.eks. et brev, en kniv eller en kopp).
Kostyme: Klærne skuespillerne har på seg.
Maske: Sminke, parykker og spesialeffekter (f.eks. falske sår) i ansiktet.
Inspisering: De siste øvingene før premieren.
Generalprøve: Den aller siste prøven, som gjennomføres nøyaktig som en ekte forestilling.
Premiere: Den første offisielle visningen av stykket for publikum.
Applaus: Klapping fra publikum for å vise at de likte forestillingen.
Stående applaus Klapping fra publikum som står (kan står noen minutter) for å vise at de likte veldig forestillingen
Pipekonsert Vedvarende piping fra publikum som tegn på misnøye
Tildskuer: person som er til stede (ved et arrangement) for (mer eller mindre passivt) å se på
Mange av våre vanligste hverdagsuttrykk kommer opprinnelig fra teaterverdenen og scenekunsten.
Gå i baret
Teaterets opprinnelse: Kommer fra ordet barne, som på gammel norsk betyr å blotte eller vise seg.
Betydning i dag: Å dumme seg ut, bli lurt, eller gå i en felle.
Gå i stå
Teaterets opprinnelse: Refererer til en mekanisk feil.
Betydning i dag: At noe stopper opp, henger seg opp, eller at man ikke kommer videre i en prosess.
Bryte en fot
Teaterets opprinnelse: Et internasjonalt uttrykk som kommer fra overtroiske skuespillere.
Betydning i dag: Den internasjonale versjonen brukes fortsatt på tvers av bransjer for å ønske noen lykke til før en stor prestasjon.
Gå over stokk og stein
Teaterets opprinnelse: Stammer fra de tidligste norske teaterstykkene. Scenografien besto ofte av malt lerret, og for å illustrere en reise i ulendt terreng brukte man ofte fysiske rekvisitter som stokker og steiner på scenen som skuespillerne måtte forsere.
Betydning i dag: At noe går veldig fort, ofte på en litt kaotisk måte utenfor kontroll.
Å spille galleriet
Teaterets opprinnelse: Galleriet var de aller billigste, og øverste, sitteplassene i teatersalene. For at skuespillerne skulle nå frem til publikum der oppe, måtte de overdrive ansiktsuttrykk og stemmebruk kraftig
.Betydning i dag: Å gjøre seg til for å få oppmerksomhet, eller å overdrive for å tekkes de "billige" (populære) meningene i en forsamling.
Å stjele showet
Teaterets opprinnelse: Direkte oversatt fra engelsk steal the show. Det skjer når en skuespiller i en mindre birolle gjør en så fantastisk prestasjon at hovedrolleinnehaverne blir glemt.
Betydning i dag: Å trekke all oppmerksomhet og heder til seg selv i en situasjon der man egentlig bare skulle være en del av helheten.
Sette ting på spissen
Teaterets opprinnelse: Teater handler om å forstørre virkeligheten for å skape dramatikk. Ved å spisse en konflikt eller problemstilling gjør man den tydeligere for publikum bakerst i salen.
Betydning i dag: Å overdrive eller tydeliggjøre en konflikt i en diskusjon for å få frem poenge
No hay comentarios:
Publicar un comentario