Punktum

Punktum har mange forskjellige bruksområder. På denne siden tar vi med viktige regler for hvordan du kan bruke dette tegnet.

Fortellende utsagn og bydesetninger 

Punktum markerer slutten på et fortellende utsagn, som kan være en enkelt helsetning eller en setningsforbindelse. Vi kan også sette punktum etter en bydesetning.

Eksempler:

Martin og Marita løp i går. (Helsetning)

Om du er grei, tar du med en appelsin til meg. (Setningsforbindelse)

Ro deg litt ned, Liv. (Oppfordringer som ikke er utrop, skal ikke ha utropstegn.)

Ordtaket «det er håp i hengende snøre» ble brukt i talen Ellen holdt.

Legg merke til at helsetningen som står mellom anførselstegnene ovenfor, ikke skal stor forbokstav og punktum.

Forkortinger 

Hovedregelen er at forkortinger skal ha punktum.

Eksempler:

kl. (klokka)

aug. (august)

ca. (cirka)

et. (etasje)

fig. (figur)

f.Kr. (før Kristus)

m.a.o. (med andre ord)

m.m. (med mer)

Bare ett punktum 

Når du skriver et ord med forkortingspunktum sist i en ytring, skal du bruke bare ett punktum.

Eksempel:

Fagboka er skrevet av Winter ofl.

Uten punktum 

Det skal ikke være punktum ved forbokstavord (initialord) og ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoff og bøkene i Bibelen.

Eksempler:

NRK (Norsk rikskringkasting)

mm (millimeter)

g (gram)

kr (kroner)

Au (gull)

Rom (Romerbrevet)

Store tall 

Det skal ikke være punktum, men mellomrom som skille i store tall.

Eksempler:

50 000

100 000 000

Ordenstall og datoer 

Vi bruker punktum ved ordenstall og datoer.

Eksempler:

Illustrasjonsbilde som viser en kalender18.04.2020 (merk: punktum etter dag og måned)

1. (første)

Olav 5. (Olav den femte)

Tidsuttrykk 

Vi kan bruke punktum som skilletegn i tidsuttrykk.

Eksempler:

kl. 15.03 (eller kl. 1503)

Han løp på tiden 8.01.03,5. (Når vi skriver sekundtallet med desimal, skal vi bruke komma.)

Tre punktum 

Tre punktum kan markere nøling eller uavsluttet ytring eller ord.

Eksempel:

Du kan vel ikke …? (Husk mellomrom foran første punktum når ord er utelatt.)

Les mer om utelatelsestegnet.

Mer uten punktum 

Det skal ikke være punktum etter "visse frittstående tekstdeler", for eksempel overskrifter, underskrifter, innholdslister, margtitler og korte margtekster og ikke minst boktitler (på bokomslag) og avisnavn (i selve avishodet). Utropstegn og spørretegn kan en likevel bruke, om det passer.

Eksempler:

Overskrift:

Stor laks sett i Målselvfossen

Underskrift:

Hilsen fra Peder Pettersen

Merk deg at det kan være punktum inne i titler.

Eksempel:

Bedre norsk. Språkråd for alle