Begrepet minoritet kan vise til forskjellige ting: man kan være en minoritet av blant annet seksuell, religiøs, språklig eller etnisk art. Vi skal i denne sammenhengen fokusere på grupper som blir sett på som etniske minoriteter i Norge og i de samiske områdene, også kalt Sápmi.
Minoritetsgrupper har en underordnet posisjon i samfunnet, men er ikke nødvendigvis i mindretall. Under apartheidregimen i Sør-Afrika anså man den sorte befolkningen som minoritet, selv om de var majoritet rent tallmessig.
Norge er et mangfoldig samfunn. Her i landet vil du møte mennesker som hører til ulike yrker, sosiale lag og forskjellige etniske grupper.
I Norge vi har flere typer minoriteter, og fem av disse er nasjonale minoriteter. De er definert som etniske grupper som har lang tilknytning til landet: jøder, kvener, rom (sigøyner), romani (tater, reisende) og skogfinner.
En annen type minoriteter er folk som har kommet hit som flyktninger eller har innvandret av andre årsaker, for eksempel arbeidsinnvandring. 4,4 % av Norges befolkning har flyktningbakgrunn, mens det totale antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er på 17,7 %. Av disse kommer 8,5 % fra Europa.
Etniske minoriteter er grupper har kommet etter statsdannelsen, som et resultat av innvandring.
Innvandrede minoriteter har ikke rett til selvbestemmelse eller særskilt beskyttelse av språk og kultur, slik urfolk og nasjonale minoriteter har
Rettighetshieraki
Urfolk: Har noen rettigheter til bruk av land og vann, til opplæring på og i eget språk, støtte til å opprettholde kulturen sin og noen grad av selvstyre innenfor rammene av staten.
Nasjonale minoriteter: Har rett til opplæring i eget språk, og støtte til å opprettholde språk og kultur.
Etniske minoriteter: Har ingen særskilte rettigheter som gruppe.
Urfolk: Samene har status som urfolk. Urfolk er en befolkningsgruppe som har levd i områdene fra langt tilbake og lenge før statens grenser ble fastlagt. Norges urfolk samene bor spredt i alle de land som har delt Sápmi mellom seg, både i og utenfor det tradisjonelle bosettingsområdet.
Jøder. Nesten alle kom til å bo i byer, og i tillegg til i hovedstaden var det etter kvart en relativ stor jødisk bosetnad i Trondheim. Det var berre i disse to byene det vart denna jødiske institusjoner og forsamlinger.
Kvener. Kvenene som kom på 1700-tallet, kom hovedsakelig fra Tornedalen. Vandringen var rettet mot jordbruksområder i Porsanger, Nord-Troms, Balsfjord og Vest-Finnmark. Den andre bølgen kom på 1800-tallet. Denne innvandringen kan sees etter moderne syn som arbeidsinnvandring.
Rom De snakker romanés, som er klassifisert som et indisk språk «Sigøynere» bruker vi i denne artikkelen som en generell betegnelse om alle grupper som tradisjonelt er blitt omtalt slik av majoriteten, deriblant rom.
Skogfinner. Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne etter finner som innvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene.
Tatere eller romanifolk. En større innvandring av et fremmedartet vandringsfolk som kom til Vest-Europa i begynnelsen av 1400-tallet. De er kallet også sigøyner Det gav opphav til betegnelsen Fordi mange av innvandrerne fortalte at de kom fra et land som de kalte Lille Egypt, ble de også kalt egyptere (gypsies, gitanos).»
No hay comentarios:
Publicar un comentario