Tekst på 300 ord. Bør militæret være obligatorisk for alle unge kvinner og menn

 I de siste årene har mange land erstattet obligatorisk militætjeneste med profesjonelle soldater, men det er  noen land  der de unge fortsatt blir  forpliktet å gjøre  militærtjenester i en periode. I etterkant  har  det vært betraktet som en fremgang at kvinner kan delta på like vilkår som menn. 

Dette er et kontroversielt tema. Derfor er det mange meninger som varierer fra  pasifister til de som tror at alle land må bekytte seg mot et mulig angrep.

 Noen satser på en fredelig verden, men denne verden er  ikke mulig dersom alle land lager og selger våpen  De hevder at verden er tryggere uten bomber og våpen.  I tillegg  vil bli det mulig å bruke penger  til å hjelpe folk, forbedre helse, utdanning og andre sosialetjenester og til å skape vilkar til å øke likestilling.

  De som støtter allmenn vernplikt påstår at det er veldig fint det som pasifister sier, imidlertid er det rett og slett urealistisk  Et land uten hær blirt svakere enn andre, derfor kan det  bli erobret av et imperialistisk  land.  Forøvrig er allmenn vernplikt en sjanse til å oppnå likestilling mellom men og kvinner.

 Etter min mening  er de  som velger  fred som er fornuktige, fordi likevel er det er en  fin teori om forsvar mot fiender , viser virkeligheten at de fleste våpen havner i markedet og blir solgt  til andre land som har konflikter 

  Forresten er det ikke likestilling å bruke til forsvarisindustri penger som de unge trenger for å studere, eller kjøpe sitt forte hus

  Som konklusjon kan jeg si at det er enda bedre å ha en profesjonell hære Staten må ikke kreve så stor innsatts av de unge med tanke på en mulig krig Dessuten har likestilling bedre vilkar i en verden i fred.

Tekst 300 ord. Bør foreldre ha bedre kontroll over hv ungdommene deres drives med?

   Det har vært mye snakk i det siste om forholdet mellom foreldre og unge, spesielt om hvordan relasjonen har forandret seg i de siste årene i takt med samfunnets endringer. Foreldre er mye mer tilstede i livet av unge enn før og mye mer opptatt av  hvordan de løser  problemer. 

Denne kontinuerlige tilstedeværelsen er synlig i de nye ordene som har dukket opp i vår daglig språk og beskriver hvordan foreldre er over livet av unge : tigerpappa, sherpaforeldre, helikopterforeldre, curling eller kompisforeldre.

Noen mener at livet i dag er vanskeligere enn da de var unge, med mange risikoer, fylt av fare og utfordringer som de ikke greier  å løse alene. Derfor er det grunnleggende at foreldre  veileder dem med  sin erfaring og sin forsiktighet. 

Andre er ikke så bekymret og mener at de eldste har alltid tenkt at de er flinkere fordi de levde i en bedre tid med mindre problemer, men det er sikkert at foreldrene til disse som tenker slik i dag hadde tenkt at de var flinkere og at deres tid var mindre farlig. Det er tydelig at det er en konstant i historien å tenke at vår tid var lettere, dermed må vi slappe av litt og lå unge få være unge og å begå feil.

 Etter min mening er det sant at vi bor i et samfunn veldig forskjellig med  mye stress og mange krav og det kan gjøre at unge føler seg engstelige og fortapte, men der er ikke en grunn til  å blande oss for mye i livet deres, fordi det kan skje at vi skaper det motsatte av det vi søker. Jeg vil si at vi kan frata dem  ansvaret for  sitt eget liv i stedet for å hjelpe eller hindre fare. 

Sist og ikke minst kan jeg legge til at det er veldig viktig å skape en balanse mellom frihet og ansvar. Foreldre må være som disse skiltene ved bilveiene som viser at det kommer fare, men de kan  ikke kjøre i stedet for barna. 

Klagebrev ( Røde Kors har mistet økonomisk støtte og kan ikke lenger tilby leksehelp og aktiviteter for innvanderer)

80 ord

Hei, da vi var  på språkkafe denne uka, fikk vi  en beskjed om at det var den siste gangen Røde Korset  tilbyr denne aktiviteten

Språkkafe er  veldig viktig fordi vi kan snakke med innfødte og bli kjent med det norske samfunnet. I tillegg har vi mulighet til å få mange venner fra hele verden.

  Vi håper at vi kan møtes  og søke en løsning slik at vi kan fortsette med vår elskede språkkafe 

Med vennlig hilsen. Språkkafe gruppe i X. 

Bør importert mat være dyrere enn norsk mat? (tekst mellom 250-350 ord)

 Bor importert mat være dyrere enn norsk mat

Norge er et land som ligges langt nord i Europa, og på grunn av denne situasjonen har det et vanskelig klima med lange, kalde og mørke vintre som hindrer et rikt jordbruk. Det betyr at det mangler en stor del produkter som nordmenn forbruker. 

  

  Å importere fra andre land har vært en løsning på dette  men  i det siste har det  dukket opp noen stemmer som klager på denne avhengigheten av produkter fra andre land. De argumenterer med at det er greit å importere varer som Norge ikke produserer, men dessverre er det ikke bare disse produktene som kommer til markedet i Norge. De observerer at det er mange varer som vi har i Norge  som kommer til butikker  mye billigere fra andre land  Det gjør at våre bedrifter må stenge.

  De foreslår at prisene for importerte varer  blir dyrere enn lokale varer. 

 Men når det gjelder familieøkonomi er det mange som er helt uenige i en økning av matpriser.  De hevder at lønnen i Norge er altfor høy. Derfor er lokale produkter så dyre. Selvsagt mener de at det må bli funnet en løsning, men ikke på skuldrene til familiene som må betale dyrere mat. 

 De foreslår at staten subsidierer husdyrbruk, fisk og jordbruk for å gjøre våre egne produkter billigere og dessuten forsetter å importere produkter som vi ikke har i Norge

Etter min mening er dette siste argumentet helt riktig fordi noen varer alltid  må  være billige på grunn av at de er grunnleggende for å ha et anstendig liv. Jeg snakker om   mat, hus, helse og utdanning. Dermed er det myndighetene som må passe på at befolkningen får dekket disse behovene

Klagebrev ( Kommunen vil bytte hytter i ditt området )

Hei, vi har blitt informet om at kommunen vil bygge hytter i området og vi vil klage om denne beslutsningen. 

  Vi bør i et lite samfunn og har bare en smal og vanskelig vei. Denne veien er den eneste som går til fjellet der de har planlagt å bytte hytter. Det betyr at veien kommer til å bli overbelastet av biler som går til hytter og derfor vil det bli vanskelig for oss  å kjøre til butikker, skole eller jobb.

I tilleg er vi bekymret for at barna  kommer til å bli i fare når de leker, på grunn av økning av trafikk. 

 Sist og ikke minst må vi klage på miljøkonsekvuens på fjellet som er et naturreservat. 

Dermed krever vi at dere stopper prosjektet. 

Vi holder livet av Inger Hagerup

Vi holder livet i en knyttet hånd 

Vårt hjerte må bestandig ha det sånn. 

Det tåler gjerne spott og overlast 

når bare det får holde noe fast.

En mann, et barn, en drøm skal være vår

og evigheten måles ut i år.

For i vår gåtefulle, blinde angst

blir alle ting erobring eller fangst.

Vi bærer skrekken med oss natt og dag,

den bleke skrekk for hjertets nederlag 

Knyttet hånd..........mano apretada

Bestandig................constantemente

Spott og overlast ....burla y abuso

Skrekken.................. terror

Nederlag...................derrota

Hva lykke er

 Hva er lykke?

Gå på en gressgrodd setervei

i tynne, tynne sommerklær,

klø sine ferske myggstikk

med doven ettertenksomhet

og være ung og meget rik

på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev

som kjærtegn over munn og kinn

og tenke litt på vær og vind.

Be prestekravene om råd

og kanskje ja – og kanskje nei –

han elsker – elsker ikke meg.

 

Men ennå ikke kjenne deg.

Vokabular

Doven............... lat

Florlett.............. lett som en blomst

Spindelvev........ vev til edderkopper

Ennå, enda, fortsatt, føreloping eller fremdeles 

Ennå – enda

Forskjellen på disse to ordene er at ennå bare er tidsadverb, mens enda også kan være gradsadverb og subjunksjon.

Ennå

Plasseres helst i slutten av setningen.

I betydningen «yet»: Hun har ikke spist ennå.

I betydningen «still»: Hun bor i Oslo ennå.

Enda

Som tidsadverb (synomym til «ennå»)

I betydningen «yet»: Hun har ikke spist enda.

I betydningen «still»: Hun bor i Oslo enda.

Som forsterkende gradsadverb (som engelsk «even»)

Enda bedre = even better 

Som subjunksjon i betydningen «selv om»

Enda hun er svensk, snakker hun perfekt norsk.

Foreløpig

Foreløpig betyr at noe fortsatt er tilfelle, men at man forventer en endring.

Tilsvarer omtrentlig engelsk so far, provissionally, temporarily, tentatively etc.

Eksempel: Hun bor foreløpig hos faren sin (men det forventes at hun snart flytter).

Fortsatt/fremdeles

Disse ordene er synonymer, men fremdeles er et noe mer formelt ord.

Begge betyr «still»: Jeg jobber fortsatt/fremdeles som lærer (dvs. jeg har ikke sluttet).

Fortsatt/fremdeles vs. ennå/enda

I betydningen «still» kan alle 4 ordene brukes, men fortsatt/fremdeles er vanligst.

I betydningen «yet» kan bare ennå/enda brukes (ennå er best)

En annen måte å si det på er at fortsatt/fremdeles ikke kan stå etter ikke:

Jeg har ikke drukket kaffe enda/ennå/fortsatt/fremdeles

Ennå, enda, fortsatt / fremdeles betyr det samme når de brukes som tidsadverb: 

Han bor her ennå.

Han bor her enda. 

Han bor her fremdeles. 

Han bor her fortsatt. 

 Man kan ikke bruke fremdeles / fortsatt med "ikke": 

Jeg har ikke laget middagen fortsatt. 

Jeg har ikke laget middagen ennå.