Til X Kommune, voksenopplæring avdeling
Da vi var på B1 kurs i går, informerte læren oss om at B2 nivået har blitt nedlagt
Den nærmeste skolen er i byen og har ikke undersvinning på dagene som vi har her. Dermed kan jobben og familielivet vårt ikke tilpasses den nye plannen.
På grunn av det krever vi at skolen forsetter med B2
Med vennlig hilsen
H
Denne situasjonen har ført til en diskusjon om mindre strenge eller strengere krav om kunnskap i norsk
Noen mener at alle må oppnå minst et B1 nivå før de får jobb i Norge fordi det ikke er mulig å integrere seg i et land når du ikke forstår innfødte. I tillegg hevder de at det kommer mange problemer i noen bransjer som sykehus, sykehjem, barnevernetjenester osv.
Andre synes at å kreve en B1 nivå før innvandrerne begynner å jobbe er bare urrealistisk fordi de fleste som flytter fra sitt land er fattige og kan ikke dekke sine egne konstnader dersom de ikke jobber. Dermed er det veldig vanskelig og nesten umulig at de har råd til å betale norskkurs, som ikke akkurat er billige.
Etter min mening er å kreve en B1 for å jobbe i Norge nesten å si til innvandrere at de bare må flytte tilbake til de opprinnelige landene sine.
De som krever så høyt nivå og argumenterer av de som vil jobbe i Norge må anstrenge seg viser virkelig en fremmedfiendtlig ideologi.
Til slutt kan jeg legge til en viktig observasjon. Det er historisk bevist at noen land som blir veldig rike trenger arbeidskraft i noen bransjer der innfødte ikke vil jobbe, derfor er innvandrere så viktige for å holde landet på toppen. I stedet for å sette grenser og steiner i veien er det lurt at innvandrerne finner jobb så fort som mulig og får mulighet til å øve språk og betale norskkurs.
Der er mange fordeler ved å bruke intelligente telefoner og datamaskiner som inneholder tonnevis med informasjon, men på grunn av forbruk at mye tid foran en skjerm har det kommer nye problemer.
Dette tema er veldig aktuelt og vekker mange diskusioner. En av disse diskusjonene handler om at vi er mer eller mindre ensomme i den teknologiske tidsalderen.
Mange hevder at takket være internett er vi aldri alene fordi når vi er tilkoblet finner vi mange folk som har samme interesser eller mål som oss. De mener at det er en viktig poeng at mange kan finne venner på nett, ikke bare de som er veldig sosiale, men også de som er tjenerte.
Den kontinuerlige tilkoblingen som presenteres seg som en fordel for mange er for andre et problem. De mener at vi er overbelastet av ord, ukjente folk og informasjon. Derfor er hjernen vår sliten hele tiden og vi greier ikke å tenke. De hevder også at til tross for at vi er hele tiden med folk er vi mye mer alene enn vi var tidligere.
Etter min mening er sosiale media en blanding av fordeler og ulemper, og jeg er helt enig med de som tenker at vi har misted mulighet til å koble av og derfor kommer vi til å bli ubrente.
Som konklusjon vil jeg invitere alle til en refleksjon om filmen Ibelin.
En unge hadde motoriske vansker, dermed kan ikke han henge med venner, skafe seg en kjareste eller å gjøre det som de vannlige unge pleier å gjøre. Han brukte mye tid på nett og foreldrene var veldig bekymret fordi de tenkte at han var veldig alene. Men da gutten døde og familien kunne så sitt liv på nett oppdaget de at Ibelin hadde en fantastisk verden og ekte venner der inne.
Mange land har en "grønn bok" der de setter linjer som hvert land skal følge til å oppnå null utslipp.
Når regjeringer fra mange land snakker om utslipp kommer vi til å sløyfe to viktige begrep: fornybare energikilder og klimaendring
Det har vært en høy bekymring om følger av utslipp fra oljeindustrien og klimaendringen, det er derfor mange land har begynt å kontrollere utslipp og å satse på nye energikilder som ikke forurenser miljøet. De energikildene kalles fornybare energikilder
Til tross for at klimaendringen er noe som er helt tydelig, finnes det noen som tenker at det ikke er sant og at et galt været har vi alltid hatt.
Det pleier å snakke ivrig på kommentarfeltene i aviser der de anklager politikere for å skape frykt blant innbyggere.
Andre mener at klimaendringen er en virkelighet som har blitt vitenskapelig prøvd og selvsagt må regjeringer bruke alle sine ressurser for å stoppe de katastrofiske endringene som er på vei .
Etter min mening er klimaendring en virkelighet, derfor må vi slutte å slippe giftige utslipper til atmosfæren, men ikke bare det. Det er akutt nødvendig å slutte å skitne sjø og elver og å forurense naturen. Dette krever ikke bare endringer i energikildene fordi det finnes ikke et magisk energikilde som tillater oss å fortsette med et uansvarlig forbruk av ressurser.
Jeg vil slutted med en oppmersomhetvekker: Vi må skifte mentalitet om hvilke ting vi trenger for å ha et verdig liv. Vi må spørre oss om hvor mye vi trenger og hvor mye kommer fra et kunstig behov skapt av reklame og media.
Vi må resirkulere og ikke forurense, men i tillegg må vi forbruke mindre slik at vi passer best på planeten vår. Dessuten må vi kreve våre politikere å bli ved siden av folk først enn å støtte bedrifter som bare vil øke produksjonen uten å tenke på noe mer enn penger og intekt
Norske lover beskytter barna ved skilsmisse slik at barna kan ha en mening om hvor de skal bo og det er mange som er enige i det fordi livet deres vil ha en stor endring. De som støtter at barna må bestemme hevder at barna kan miste venner, skole og nærmeste familie dersom en av foreldrene flytter, noe som skjer ofte etter skilsmisse.
Men ikke alle er enige i å gi barna så mye bestemmelse over sitt eget liv og de argumenterer at barna ikke er voksne og dermed kan de ikke ta beslutninger som voksne. De som er mot presenterer noen eksempler som spesielle tilfeller der en av foreldrene kan ha mentale problemer og følgelig ikke har kapasitet til å ta vare på barna.
Jeg synes at dette er en så privat sak at det er veldig vanskelig å ha en generell mening om det. Det gjelder historien til familien og situasjonen i separasjon eller skilsmisse. Det kan være familier som kan ordne det veldig fredelig og kan høre barna og søke det beste for alle, men ikke alle er så perfekte fordi det er en kritiske periode der emosjoner, angst, frykt osv. spiller mot en løsning som er mest rettferdig for alle.
Som konklusjon kan jeg bare legge til at skilsmisse er en vanskelig situasjon hvor foreldrene har et stor ansvar og det er de som må gjøre en stor innsats for å påvirke barnas liv minst mulig
Til idrettslaget
jeg har fått et brev fra dere med informasjon om at medlemsavgiften skal økes.
Barnet mitt ble medlem for tre år siden og medlemsavgiften har økt fem ganger i løpet av disse årene.
Tidligere var det enkelt å betale idrettsaktivitetene, men nå har det blitt så dyrt at jeg vurderer å avmelde barnet mitt.
Andre foreldre kommer også til å avmelde barna sine på grunn av økende avgifter.
Jeg vil kreve at medlemsavgiften øker i forhold til levekostnadene og ikke på en vilkårlig måte
Til avisredaksjon
Det er derfor krever jeg en riktig moderasjon som fjerne kommentarer som konsentrerer seg i personlige sider i stedet for å diskutere nyhetartiklerne eller lesserinnlegg
På forhånd takk
H
Jeg skriver på vegne av myself og naboene mine etter etter fullmakten de har gitt meg og som jeg legger ved
I de siste er det stadig færre søppelbiler som kjører hit og som følge av det har vi avfallskontainerne helt fulle i ei uke. På grunn av det har noen rotter begynt å snikke rundt.
Det er derfor vi krever en riktig tjeneste som vi forresten betaler når vi betaler skatt og derfor har vi rett til.
Med vennlig hisen
Y
Å trene etter jobb er en god utgang til denne situasjonen. Og mange mener at dersom kroppen trenger bevegelse for å beholde en god helse, er det helt riktig at staten subsidierer treningssenterens medlemskap til alle De argumenterer at det er en stor fordel for å spare penger i helsevesenet som er stadig mer overbelastet.
Men ikke alle er enige i denne påstanden. Noen mener at det er bare tull at staten betaler treningssentereren medlemskap når vi har fysioterapeuter og ergoterapeuter som ørker ikke å ta i mot alle pasienter som fastleger sender til dem. I tillegg argumenterer de at alle kan gå ut til noen nær plasser i stedet for å kjøre, alle kan ta en tur og alle kan ha en riktig trening program for å øve hjemme.
Etter min mening høres det litt overflatisk og overdrivende å tilby gratis treningssenter medlemskap til alle, selv om barn, tenåringer, sunne voksne menn og kvinner kan bevege seg uten grenser. Disse gruppene kan leke utenfor, gå på tur, spasere i byen, øve hjemme eller delta aktiviteter med andre folk som er interessert i fysisk øvelser.
Som konklusjon kan jeg si at det viktigste for å ha en sunn kropp er å ha vilje for å bevege seg, å puste frisk luft og å delta sosiale aktiviteter utendor. Staten må bare bruke mer penger for at vi har riktige fisioterapi og ergoterapi tjenester når vi trenger det.
Men i de siste er det mye snakk om at det offentlige helsevesenet ikke er nok for å svare på alle tjenester som nordmenn krever på grunn av befolkningsaldring som gjøre at disse tjenestene ikke greier å dekke allmenne behov Derfor trenger vi en privat støtte
Det er mange som er enige i det og de mener at dersom den offentlige sektoren ikke tilbyr det som nordmenn trenger er det helt riktig at private bedrifter hjelper slik at ingen trenger å vente måneder for å bli opererert eller for å få en fysioterapeut.
Men det er en stor gruppe motstandere som ikke analyserer saken basert på dekning av behov uten kontakt med sosial og økonomisk virkelighet.
De hevder at offentlige helsetjenester er noe som vi betaler hver måned når vi betaler skatt, dermed er det en tjeneste som vi må få. De mener at det finnes en tydelig motsetning som viser at det er noe som ikke virker helt riktig når staten slutter å betale primærbehov til sine innbyggere De lurer på hvorfor Norge ikke har budsjett til å tilby riktige tjenester til innbyggerne sine, til tross for at landet er en av de rikeste statene i verden.
Jeg har ikke mye å legge til fordi jeg er helt enig med de som mener at helse og utdanning må være offentlig.
Som konklusjon kan vi reflektere om at den private sektoren jobber for å ha gode inntekter og prioriterer gode inntekter over gode tjenester. Vår utdanning og helse er for viktig til å sette dem i hendene til bedrifter som teller penger hver måned.
Til X
Dette forslaget kan være godt for noen arbeidere som ikke har barn eller andre ansvar, men for oss som har barn betyr det et stor problem fordi den nye ardbeisplannen koliderer med barnehage og skoleplan.
Derfor ber jeg om at dette forslag bare gjelder for de som har mulighet å jobbe noen minutter mer hver dag
.jfif)
– Hei, Jan. Vil du ha en kopp kaffe?
– Nei takk, ikke i dag, Arve
– Drikker du ikke kaffe?
– Jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men da får jeg jo ikke sove.
«Jo» er et veldig vanlig ord som du vil støte på i forskjellige sammenhenger, både muntlig og skriftlig.
Hvordan bruker vi egentlig «jo»?
Og hva er forskjellen på alle disse joene?
Se på disse eksemplene:
1) – Har du ikke vært hjemme i natt? – Jo, jeg kom i tre-tiden.
2) Universet er jo uendelig stort.
3) Jo flere som kommer, jo koseligere blir det.
I disse setningene bruker vi «jo» på tre forskjellige måter.
La oss ta en nærmere kikk på disse måtene.
1) Jo, jeg kom i tre-tiden.
I denne setningen er «jo» en interjeksjon.
Hvis du har lært litt om interjeksjoner, vet du at det er ord som brukes som svarord (ja, nei, niks, tja, jo), for å hilse (hei, ha det, adjø) eller for å uttrykke en følelse eller annen reaksjon (au, faen, jippi, hurra).
Interjeksjonen står utenfor setningen, adskilt med punktum, utropstegn, spørsmålstegn eller komma. Vi kan fjerne interjeksjonen «jo» fra eksempel 1, og likevel utgjør svaret en fullstendig setning:
– Har du ikke vært hjemme i natt?
– Jeg kom i tre-tiden.
Men vi kan også svare med interjeksjonen uten å gi mer informasjon:
– Har du ikke vært hjemme i natt?
– Jo.
Hvis du vil vite mer om interjeksjoner, les denne vaffelen: Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)
Nå skal vi snakke om «jo» spesifikt. For hva betyr dette svarordet? Er det det samme som «ja»? Når svarer vi egentlig med «jo»?
Vi svarer med «ja» når noen stiller oss et spørsmål hvor positivt svar er forventet:
– Har du vært hjemme i natt?
– Ja.
Men hvis spørsmålet inneholder et «ikke», er det fordi spørreren forventer et negativt svar. Da må du svare «jo» som positivt svar:
– Har du ikke vært hjemme i natt?
– Jo.
Merk at noen ganger bruker nordmenn «ikke» i spørsmål for å være høflige. De forventer et negativt svar, men håper på et positivt svar:
– Kan du ikke lese høyt for oss?
– Jo, det gjør jeg gjerne.
Hvis du skal svare positivt, er det spørsmålets form som avgjør om du sier «ja» eller «jo».
Og hvis du lurte på dette: Når du skal avgi et negativt svar, bruker du alltid «nei», uansett hvordan spørsmålet er formulert.
– Har du vært hjemme i natt?
– Nei.
– Har du ikke vært hjemme i natt?
– Nei.
2) Universet er jo uendelig stort.
I denne setningen er «jo» et adverb, nærmere bestemt et setningsadverb.
Når «jo» er setningsadverb, står det på samme plass som «ikke» vanligvis står:
– Universet er uendelig stort.
– Universet er ikke uendelig stort.
– Universet er jo uendelig stort.
Hvis både «jo» og «ikke» er med, må «jo» stå foran «ikke»:
– Universet er jo ikke uendelig stort.
Betydningen av «ikke» er grei. Det negerer (motsier) innholdet i setningen, slik at den får motsatt betydning. Men hva betyr det når «jo» står der?
En vanlig betydning av «jo» er å uttrykke at noe er allment kjent. «Universet er jo uendelig stort» kan man si fordi dette er noe «alle vet».
«Jo» brukes også i en lignende betydning, når man antar at personen man snakker til, er enig. Vi kan tenke oss følgende dialog:
– Jeg husker ingenting fra helgen.
– Du må jo passe på hvor mye du drikker.
Her forutsetter den andre personen at den første personen er enig: Ja, jeg bør passe på hvor mye jeg drikker. Det er ikke noe «alle vet», men denne personen vet det og er enig med den andre.
3) Jo flere som kommer, jo koseligere blir det.
I denne setningen er «jo» også et adverb, men vi bruker det på en annen måte enn i setning 2.
Mange studenter synes dette er en rar konstruksjon som er vanskelig å analysere. Første ledd er egentlig en leddsetning som ikke innledes av en subjunksjon.
Her brukes «jo» sammen med adjektiver i komparativ for å vise at første ledd påvirker det andre:
«Jo flere som kommer, jo koseligere blir det» betyr altså at et høyt antall besøkende skaper koseligere stemning enn et lavt antall.
Flere eksempler:
– Jo sintere foreldrene blir, jo reddere blir barna.
– Jo tidligere du kommer på jobb, jo mer får vi gjort.
– Jo flere du kjenner, jo større nettverk har du.
Merk at det også er mulig å skrive «desto» istedenfor det siste «jo». Det er ingen forskjell i betydning:
– Jo flere som kommer, desto koseligere blir det.
Til slutt kan vi nevne at «jo» også kan brukes på denne måten kun med komparativer, ofte i betydningen «så snart som mulig»:
– Jo før jo heller.
– Jo tidligere jo bedre.
Og da står uttrykkene gjerne på slutten av en annen setning:
– Han må skynde seg å treffe en avgjørelse, jo før jo heller.
– Vi ønsker at du kommer på intervju, jo tidligere jo bedre.
Det er altså det samme som å si:
– Jo før han treffer en avgjørelse, jo bedre er det.
– Jo tidligere du kommer på intervju, jo bedre er det.
Jeg håper at denne gjennomgangen har gitt deg en klarere forståelse av hvordan du kan bruke «jo». :-)
Vi snakkes!
Hilsen Stian
Teater, teateret, teatre
Teater forutsetter at både utøver og tilskuer er til stede under framføringen, mens beslektede former som hørespill, TV-drama og film er basert på opptak av framføring
Teater baserer seg gjerne på et nedskrevet skuespill, men det finnes også teater som har andre utgangspunkt enn tekst, for eksempel improvisasjonsteater.
Ordet teater har flere betydninger, og brukes for eksempel også om et rom, hus eller utendørsanlegg som er bygd eller lagt til rette for å huse framføringer av ulike typer scenekunst
Teater er også en institusjon dannet med det formål å produsere eller presentere scenekunst av ulike slag, for eksempel Nationaltheatret eller Beaivváš Sámi Našunálateáhter.
Det vitenskapelige studiet av teater kalles teatervitenskap.
Kjennetegn
Teater kommuniserer primært gjennom handling. Fiksjon står historisk sett sentralt i formen, og elementer som sted, tid og kropp kan fremstå som noe annet enn det de materielt sett er. Innenfor rammene av forestillingen kan for eksempel skuespillerne framstå som rollene de spiller, og scenen kan framstå som stedene der skuespillets intrige foregår.
I figurteater, for eksempel dukketeater, framføres handlingen av figurer, som styres av en dukkefører eller figurspiller.
Historikk
Teater er en av de eldste kunstformene i Europa. Teater har blitt benyttet både i religiøse, pedagogiske og politiske kontekster, i tillegg til å fungere som kunst, underholdning og kulturell praksis. Det finnes mange ulike former for teater, både når det gjelder stilarter og sjangre, i ulike kulturer og subkulturer, både i verden i dag og historisk sett.
Teater og scenekunst er en viktig del av den norske kulturen. Gjennom historien har teater blitt brukt som en form for underholdning, men også som et virkemiddel for å formidle budskap og skape debatt.
Et av de mest sentrale ordene i teaterverdenen er skuespiller. En skuespiller er en person som fremfører en rolle i et teaterstykke eller en film. De jobber med å tolke karakterer og bringe manus til liv.
I tillegg til skuespilleren, har vi regissør, som er ansvarlig for den kreative visjonen av forestillingen. Regissøren bestemmer hvordan skuespillerne skal framføre sine roller og hvordan scenen skal settes opp.
Når vi snakker om teater, er det også viktig å nevne scene. Scenen er det fysiske området hvor forestillingen finner sted. Den kan variere i størrelse og utforming, fra små, intime scener til store teaterhus. Til scenen knytter vi også begrepet kulisser, som refererer til de fysiske elementene som er plassert på scenen for å skape en bestemt atmosfære eller setting.
En annen viktig term er manus, som er teksten som skuespillerne fremfører. Manus kan være skrevet av en dramatiker og kan inkludere både dialog og instrukser for scenebildet. I mange tilfeller er manus en adaptasjon av en roman, et dikt eller en annen kilde.
I tillegg har vi forestilling, som er selve arrangementet der skuespillerne fremfører stykket for publikum. Forestillinger kan variere fra amatørproduksjoner til profesjonelle oppsetninger.
En premiere refererer til den første fremføringen av et teaterstykke, som ofte er en stor begivenhet.
Teater er også kjent for sine spesielle uttrykk og begreper. For eksempel, improvisasjon er en form for teater der skuespillerne lager dialog og handling på stedet uten et ferdig manus. Dette krever stor kreativitet og evne til å samarbeide med andre skuespillere.
En annen interessant del av teaterverdenen er monolog, som er en lang tale utført av en enkelt skuespiller. Monologer brukes ofte til å formidle karakterens indre tanker og følelser, og de kan være kraftfulle verktøy for å engasjere publikum
Teater og scenekunst har også et rikt vokabular av idiomatiske uttrykk.
For eksempel, uttrykket «å ta scenen» betyr å bli den viktigste personen i en situasjon, mens «å spille teater» kan referere til å late som man er noe man ikke er, ofte i en form for overdrivelse.
Avslutningsvis kan vi si at norske ord for teater og scenekunst ikke bare beriker vårt språk, men også gir oss en dypere forståelse av denne kunstformen. Ved å lære og bruke disse ordene, kan vi bedre sette pris på og delta i den norske teatertradisjonen.
Teateruttrykk er en form for kommunikasjon som brukes i teater og andre sceniske kunstformer
Det finnes mange ord og uttrykk knyttet til teateret.
Teppet går opp og teppet går ned, bruker vi for å si at teaterstykket starter og slutter
Scennen og rommet
Scenen: Spilleflaten der skuespillerne opptrer.
Salen: Området der publikum sitter
Parkett: Sitteplassene på gulvnivå, nærmest scenen.
Balkong eller galleri: De hevede sitteplassene over parketten.
Orkestergrav: Området foran scenen der musikerne sitter
Kulisser: Kulissene er de dekorerte veggene eller elementene på scenen som skaper miljø og tid.
Forestillingen og teksten
Manus: Den skrevne teksten som inneholder replikker og sceneanvisninger.
Replikker: Det skuespillerne sier høyt.
Monolog: En lengre tekst eller tale fremført av én enkelt skuespiller.
Dialog: En samtale mellom to eller flere skuespillere.
Akt: En større del av et teaterstykke (forestillingene har som regel 1 til 5 akter)
Scene (del av akt): En mindre inndeling av en akt, vanligvis markert ved at personer kommer inn eller går ut.
Bak scenen og folka
Regissør: Den kunstneriske lederen som bestemmer hvordan stykket skal tolkes og spilles.
Scenograf: Personen som designer scenen, kulissene og det visuelle uttrykket.
Inspisient: Scenens «sjef» som holder orden på alt under prøvene og forestillingen (styrer lys, lyd og skuespillere).
Sufflør: En person som sitter gjemt og hvisker replikkene til skuespillerne hvis de glemmer dem.
Rekvisitør: Personen som har ansvaret for rekvisittene.
Særskilte teaterord
Rekvisitter: De løse gjenstandene skuespillerne bruker på scenen (f.eks. et brev, en kniv eller en kopp).
Kostyme: Klærne skuespillerne har på seg.
Maske: Sminke, parykker og spesialeffekter (f.eks. falske sår) i ansiktet.
Inspisering: De siste øvingene før premieren.
Generalprøve: Den aller siste prøven, som gjennomføres nøyaktig som en ekte forestilling.
Premiere: Den første offisielle visningen av stykket for publikum.
Applaus: Klapping fra publikum for å vise at de likte forestillingen.
Stående applaus Klapping fra publikum som står (kan står noen minutter) for å vise at de likte veldig forestillingen
Pipekonsert Vedvarende piping fra publikum som tegn på misnøye
Tildskuer: person som er til stede (ved et arrangement) for (mer eller mindre passivt) å se på
Mange av våre vanligste hverdagsuttrykk kommer opprinnelig fra teaterverdenen og scenekunsten.
Gå i baret
Teaterets opprinnelse: Kommer fra ordet barne, som på gammel norsk betyr å blotte eller vise seg.
Betydning i dag: Å dumme seg ut, bli lurt, eller gå i en felle.
Gå i stå
Teaterets opprinnelse: Refererer til en mekanisk feil.
Betydning i dag: At noe stopper opp, henger seg opp, eller at man ikke kommer videre i en prosess.
Bryte en fot
Teaterets opprinnelse: Et internasjonalt uttrykk som kommer fra overtroiske skuespillere.
Betydning i dag: Den internasjonale versjonen brukes fortsatt på tvers av bransjer for å ønske noen lykke til før en stor prestasjon.
Gå over stokk og stein
Teaterets opprinnelse: Stammer fra de tidligste norske teaterstykkene. Scenografien besto ofte av malt lerret, og for å illustrere en reise i ulendt terreng brukte man ofte fysiske rekvisitter som stokker og steiner på scenen som skuespillerne måtte forsere.
Betydning i dag: At noe går veldig fort, ofte på en litt kaotisk måte utenfor kontroll.
Å spille galleriet
Teaterets opprinnelse: Galleriet var de aller billigste, og øverste, sitteplassene i teatersalene. For at skuespillerne skulle nå frem til publikum der oppe, måtte de overdrive ansiktsuttrykk og stemmebruk kraftig
.Betydning i dag: Å gjøre seg til for å få oppmerksomhet, eller å overdrive for å tekkes de "billige" (populære) meningene i en forsamling.
Å stjele showet
Teaterets opprinnelse: Direkte oversatt fra engelsk steal the show. Det skjer når en skuespiller i en mindre birolle gjør en så fantastisk prestasjon at hovedrolleinnehaverne blir glemt.
Betydning i dag: Å trekke all oppmerksomhet og heder til seg selv i en situasjon der man egentlig bare skulle være en del av helheten.
Sette ting på spissen
Teaterets opprinnelse: Teater handler om å forstørre virkeligheten for å skape dramatikk. Ved å spisse en konflikt eller problemstilling gjør man den tydeligere for publikum bakerst i salen.
Betydning i dag: Å overdrive eller tydeliggjøre en konflikt i en diskusjon for å få frem poenge
Vi leser nesten daglig i avisene at noen har omkommet i trafikkulykke eller at noen har blitt mer eller mindre skadet i en kolisjon mellom kjøretøy. Det er mange syklister som mister livet på norske veier på grunn av at de smale veiene gjør dem spesielt farlige. I tillegg hører vi av og til at noen unge har blitt pakjørt da de krysset en gate eller en bilvei.
Mange beskylder myndighetene for at de ikke vedlikeholder veiene eller ikke bruker penger nok til å bygge nye tryggere veier
De hevder at den norske staten er veldig rik siden nordmenn betaler mye skatt og staten tjener mye penger på oljeindustrien. Derfor har staten mange ressurser som kan brukes til å forbedre innbyggernes liv.
Andre peker på lover om fartsgrenser og mener at farten må settes ned. De pastår at de fleste ulykkene er provosert av fartsoverskridelse, derfor må myndighetene regulere hvor fort et kjøretøy kan sirkulere på de norske veiene.
Etter min mening er fartgrensene ikke veldig høye i Norge. Det fleste smale veiene begrenser fart til sytti kilometer i timen og reduserer det til femti når veiene går gjennom en bygd eller en by. Begge er en riktig fart.
På den andre siden har Norge geografiske hindringer og naturbarrierer som gjør det vanskelig og veldig dyrt å bygge mange motorveier.
Jeg mener at mange ulykker er provosert av sjåfører som ikke respekterer fartsgrenser og mange som kjører forbi når det er forbudt. I tillegg er det mange som ignorerer trafikkskiltene.
Til slutt vil jeg legge til at dersom veiene er smale og fartgrensene ikke er så høye i Norge må vi søke andre løsninger, som, for eksempel, å kontrollere brudd på loven og straffe strengere de som bryte den.
Mange mindreårige ungdommer henger utenfor blokka der du bor på kveldstid og bråker og skaper uro i borettslaget .
Skrv en e-post til styret i borettslaget og foreslå en løsning på problemet
Hei, jeg har snakket med noen naboer i borettslaget om en gruppe mindreårige gutter og jenter som samler seg hver kveld på lekeplassen. De henger der fra klokken seks til cirka kl ti og snakker, skriker og ler for høyt. På grunn av så mye lyd kan barna våre ikke sove og de eldre opplever stress og uro.
Det er derfor vi har blitt enige i at noen av oss måtte skrive denne e-posten for å kreve en løsning
Takk på forhånd
I de siste årene har mange land erstattet obligatorisk militætjeneste med profesjonelle soldater, men det er noen land der de unge fortsatt blir forpliktet å gjøre militærtjenester i en periode. I etterkant har det vært betraktet som en fremgang at kvinner kan delta på like vilkår som menn.
Dette er et kontroversielt tema. Derfor er det mange meninger som varierer fra pasifister til de som tror at alle land må bekytte seg mot et mulig angrep.
Noen satser på en fredelig verden, men denne verden er ikke mulig dersom alle land lager og selger våpen De hevder at verden er tryggere uten bomber og våpen. I tillegg vil bli det mulig å bruke penger til å hjelpe folk, forbedre helse, utdanning og andre sosialetjenester og til å skape vilkar til å øke likestilling.
De som støtter allmenn vernplikt påstår at det er veldig fint det som pasifister sier, imidlertid er det rett og slett urealistisk Et land uten hær blirt svakere enn andre, derfor kan det bli erobret av et imperialistisk land. Forøvrig er allmenn vernplikt en sjanse til å oppnå likestilling mellom men og kvinner.
Etter min mening er de som velger fred som er fornuktige, fordi likevel er det er en fin teori om forsvar mot fiender , viser virkeligheten at de fleste våpen havner i markedet og blir solgt til andre land som har konflikter
Forresten er det ikke likestilling å bruke til forsvarisindustri penger som de unge trenger for å studere, eller kjøpe sitt forte hus
Som konklusjon kan jeg si at det er enda bedre å ha en profesjonell hære Staten må ikke kreve så stor innsatts av de unge med tanke på en mulig krig Dessuten har likestilling bedre vilkar i en verden i fred.
