STRUKTUR KLAGEBREV

 

KLAGEBREV : SØPPEL I LEIEGÅRD

  Til huseieren

Jeg skriver dette brevet fordi jeg er misfornøyd med vedlikeholdet av fellesområdene i leiegården

Det som skjedde er at jeg har lagt merke til at søpple ofte blir liggende i gangene. På fellesområdebe opplever jeg at avfall ikke blir fjernet, og dette førte til ubehagelige lukter og et dårlig bomiljø

 Dette kan ikke tolereres fordi jeg betaler for fellesutgifter, og jeg forventer et rent og pent miljø. Jeg ble veldig skuffet over at dette problemet ikke har blitt løst tidligere. Jeg forventer mye mer fra en utleier som har ansvar for veldikeholdet av bygningen.

 Jeg ber at du setter i gang oftere rengjøring så rask som mulig for å sikre et higienisk miljø. Jeg håper at du kan gi meg en forklaring på hvorfor renholdet ikke ivaretas som forventet

Jeg ser frem til å høre deg snart med en konkret løsning på problemet

Mvh 

Værtype

Det finnes mange ord i forbyndelse med været

Vi kjenner de mest vannlige ord men det finnes haugevis ord og uttrykk som vi kan bruke for å snakke et fint språk

Uvær

Nedbør er et samleord for blant annet regn, snø, sludd, hagl, og yr.

Et nedbørkart viser oss hvordan nedbøren beveger seg ved hjelp av radarbilder i nedbørkartet
Lavtrykk er årsaken til at nedbør oppstår

       Verb                                                                      Substantiv

Å regne, regner, regnet, regnet-                              Regn (et)

A snø, snør, snødde, snødd                                      Snø  (en)

Å blåse, blåser, blåste, blåst                                    Blås (en) (drag av sigarett, pipe eller lignende)

Å sludde, sludder, sluddet, sluddet                          Sludd (et)

Å hagle, hagler, haglet, haglet                                  Hagl (et)

Å yre, yrer, yrte, yrt ( det snør eller regner lett)        Yr (et)


Substantiv 

uvær (et) : Voldsomt vær  med sterk vind, nedbør eller lignende (tempestad, tormenta)

uværet raste hele natta 

uværet brøt plutselig løs (å bryte løs betyr vanligvis at noe begynner plutselig og voldsomt, for eksempel et uvær eller en krig)

Storm (en): Uvær med sterk vind ; sterk, potensielt farlig vind. Kuling, orkan og sammensetninger som snøstorm, haglstorm, sandstorm, vinterstorm, høststorm, sommerstorm, vårstorm

en storm med lyn, voldsomt regn og sterke kastevinder

Torden (en):  Sterk lyd (brak, drønn) som følger et lyn (med større eller mindre mellomrom alt etter avstanden)

Lyn (et):  Kraftig lysglimt eller sikksakkformet ildlinje på himmelen som oppstår ved en plutselig elektrisk utladning i atmosfæren, mellom to skyer, mellom en sky og jordoverflaten, eller inne i en sky  

lynet slo ned

bli blendet av lynet

bli drept av lynet  | av lynnedslag

Tordenvær er uvær med lyn og torden, oftest lokalt, som dannes i forbindelse med velutviklede bygeskyer -cumulolimbus-

Stormfull: med kraftig vind, storm ; stormende ; blåsende - ei stormfull natt

Vind

Vindkast (et) : sterkt og plutselig kast av vind ; vindstøt

Vindgufs (en): kald vindpust

Vindpust (en): Drag av vind

Orkan (en): vind med hastighet over 32,6 m/s;

svært sterk vind

Det er meldt orkan på kysten

Vind av orkans styrke

Bris (en): svak til middels sterk vind med styrke fra 3,4 til 10,7 meter per sekund
bladene beveger seg i brisen
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
laber bris
moderat vind med styrke fra 5,5 til 7,9 meter per sekund
lett bris
svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund

Tyfon (en): T

ropisk virvelstorm, særlig i den østasiatiske delen av Stillehav

Tornado (en): O

gså kalt trombe, er en raskt roterende luftsøyle som kjennetegnes ved et trakt- eller snabellignende nedheng fra en kraftig bygesky. Tornadoer kan variere i størrelse, farge og levetid.

Regn

Styrtregn (et) :  Regn i store mengder

Ausregn (et): Kraftig regn 
Plaskregn (et): Kraftig regn som plaskar ned

Striregn (et): Tu

ngt, intenst regn

; høljregn

Stridregn (et) Variant av striregn
Høljeregn (et): S

tyrtregn

; øsregn lluvia torrencial

Spredte byger : Forbigående, lokalt uvær med nedbør og/eller vind 

Regnskyll (et) : chubasco, aguacero

Småregn (et)  fint og stille regn
Duggregn  (et)poetisk  regn, dryss av duggdråper

lett duggregn i luften

kjølig duggregn

Yr (et) fint og stille regn

Noen uttrykk med regn

Alltid, uansett vær: I regn og ruskevær

Alt ordner seg: Etter sol kommer regn

Stor ståhei for ingenting: Storm i et vannglass

Skrekkelig og ubehagelig vær Et Herrens vær, et grisevær


Det regner mye : Det pøsregner (llueve a cántaros) eller det høljer! (diluvia)

Det pøser ned

Det regner trollkjerringer.

Det bøtter ned

Når regnet treffer bakken: Det spruter, det plasker

Himmelens sluser er åpne

Tåke (en) : skydannelse (synlig samling av små vanndråper eller iskrystaller) i luften like over jordoverflaten

Skodde (en): Tåke
fjelltåke, havtåke, myrtåke, regntåke, morgentåke, aftentåke
tykk tåke
tåken letter - disiparse la niebla

Snø

Snøfall (et): det at det faller snø,  snøvær

Snøkrystaller:  er krystaller av is som alene eller i grupper danner det enkelte snøfnugg.

Snøfnugg (et): fnugg av snø , (liten) snøfille (en) , snøflak (et)

Fnugg (et): ten og lett partikkel, f.eks. av dun, støv, snø (som kan sveve fritt i luften)

Snødekke (et): Dekkende snølag

Snølag (et) : lag, dekke av snø
Nyfallen snø

Snødypde 

Snøsmelting

Kunstsnø

Blodsnø (også blodregn)  eller rød snø, kjennetegnes ved at snøen har en rødlig farge. Dette skjer når grønnalgen Chlamydomonas nivalis samler opp fargestoffet astaxantin.

Tørr snø

Når tørr, nyfallen snø legger seg på bakken inneholder den omkring 90 prosent luft. . Kalles også mjøll eller mjell.

Fin snø

Fin snø er en snøtype som kommer når temperaturen ligger et godt stykke under
frysepunktet. Denne snøen er luftig og «tørr», og er dermed vanskelig å forme.

Kram snø

Kram snø dannes når temperaturen er på frysepunktet eller litt over dette. Da smelter litt av snøen, og den limes sammen. Denne er lett å forme og da kan den brukes til å lage snøballer, borger, snømenn og andre byggverk. 

Snøfokk

Snøfokk er tørr, lett snø som driver langs bakken med vinden. Ved bakkenivå kan snøfokk redusere sikten til noen få meter, selv om det hverken snør eller er tåke.

Skare

Skare er hard snø på grensen til is som ligger som et ytre lag oppå et snølag. Skare dannes gjerne når det har regnet på snøen først og dette senere har frosset, eller ved kuldegrader etter en mildværsperiode. 

Slaps

Slaps er vannholdig snø. Den kan bli nesten gjennomsiktig. Slaps forekommer oftest ved regn og høye temperaturer. 

Rim (en)  lag av små iskrystaller  escarcha

Dugg (en) vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling - rocío-

Fint vær, pent vær er solrik vær 

Det er sol (ei)

Det er dessverre ikke meldt en veldig solrik værtype for Trengereid de neste dagene.

Solrik betyr å ha mye sol eller å være preget av solskinn.

overskyet himmel

klar himmel

delvis skyet himmel

reisende skyer

svarte skyer

Det er varmt. 

Det er kaldt. 

Det er kjølig. 

Det er veldig varmt. 

Det er brennende varmt.

Bruk av akkurat, nettopp og presis

                                                         Akkurat

a) Framhevende adverb i betydningen «eksakt»

Han hadde akkurat 50 kroner.

b) Tidsadverb i betydningen «for kort tid siden»

Vi har akkurat skiftet dekk.

    Nettopp

a) Framhevende adverb i betydningen «eksakt»

Det var nettopp det jeg mente.

b) Tidsadverb i betydningen «for kort tid siden»

Vi spiste nettopp lunsj.

Nøyaktig

a) Adjektiv/adverb i betydningen «eksakt»

Hun fikk nøyaktige opplysninger.

b) Måtesadverb i betydningen «eksakt»

Han utfører oppgavene nøyaktig. 

Presis

a) Adjektiv/adverb i betydningen «eksakt»

En presis beskrivelse ble gitt.

b) Tidsadverb i betydningen «punktlig»

Hun kom presis på jobb.

Setningsadverb

Setningsadverb forteller ikke hvor eller når vi gjør noe, men de betyr veldig mye for innholdet i setningen. 

De mest brukt setningsadver er ikke, bare, også og kanskje

Jeg kan ikke snakke norsk. (Vi må snakke et annet språk.)

Jeg kan bare snakke norsk. (Jeg kan ingen andre språk.)

Jeg kan også snakke norsk. (Jeg kan norsk og et annet språk.)

Jeg kan kanskje snakke norsk. (Jeg er ikke sikker.)

Setningsadverbene står etter verbet i en helsetning, men foran verbet i enleddsetning.

Han danser også tango. (Helsetning)

Han sier at han også danser tango. Noen setningsadverb kan også stå først og/eller sist i setning

Aldri, alltid og fremdeles kan være først eller sist

 Bare kan stå først sammen med et substantiv eller pronomen: Bare han

kommer i dag.

 I setninger med negasjon bruker vi heller i stedet for også: Han kommer

heller ikke hit i dag  Heller kan stå sist bare når det betyr også: Han kommer ikke i dag heller

 neppe, nok, ofte, sikkert, sjelden, snart 

Uttrykk med nød og neppe betyr bare så vidt, nesten ikke eller med stor møye.  (a duras penas, apenas, con mucha dificultad) Det brukes når noe akkurat går bra, eller når man klarer å oppnå noe med knapp margin.

Klagebrev på 80 ord. Kommune der jeg bor har bestemt at det skal legge ned B2 kurset.

 Til X Kommune, voksenopplæring avdeling

Hei,  Jeg skriver på vegne av meg selv og  klassekamaratene mine etter fullmakten  som alle har signert og jeg legger ved her. 

Da vi var på  B1 kurs i går, informerte læren oss om at B2 nivået har blitt nedlagt 

Den nærmeste skolen er i byen og har ikke undersvinning  på dagene som vi har her. Dermed kan jobben og familielivet vårt ikke tilpasses den nye plannen. 

  På grunn av det  krever vi at skolen forsetter med B2

Med vennlig hilsen

H

Tekst på cirka 300 ord. Bør det innføres kortere arbeidsuke i Norge?

Arbeidere i Norge har mange rettigheter, kanskje kan vi si at Norge er et av landene i verden der arbeiderklassen har flest rettigheter: kort arbeidsuke, ferie, fravær, mamma/pappapermisjon osv. 

Selv om de har så gode vilkår på jobb  er det mange nordmenn som ikke er fornøyde og krever stadig at rettighetene må utvides.  Den siste kampen gjelder om  arbeidsuka 

  Det er mange som krever en kortere arbeidsuke. De argumenterer at arbeidere trenger mer tid til å tibrake med familien eller utvikle andre aktiviteter som  sysselsatte  kan gjøre når de er unge og sterke og kan ikke vente  på at de er pensjonister men mindre kraft i kropen. Et  annet og ikke mindre viktig poeng er det at arbeidere jobber best og mest når de ikke er slitne eller frustrerte.

Men det er også en rekke motstandere som hevder at vi har en god arbeidsuke og dersom staten reduserer den kommer vi til å ødelegge økonomien til arbeidsgiverne. Som resultat av dette kommer  mange bedrifter til å stenge. De forsvarer rettigheter til arbeidsgiverne over arbeiderne fordi de tror at det er bedrifter som holder landets økonomi.

  Jeg er helt uenig i det siste poenget, fordi en fabrikk kan produserer uten eiere men ikke uten arbeidere. I tillegg mener jeg at  det er helt rettmesig å kempe for å gå videre med rettigheter. For tiden har det dukket opp mange jobber som ikke trenger menneskelig arbeid og de kan ende opp at mange mister jobb og finner ikke plass i samfunnet. En kortere arbeidsuke kan bli en diktig løsning.

  Til slutt kan vi huske et faktum: Det er ikke et nytt krav i norsk historie Kravet om å redusere arbeidsuka til under trettisyv og halv  timer i uka går over et hundre år tilbake  Så tidlig som i 1920 krevde deler av fagbevegelsen innføring av sekstimersdagen og da hadde de ikke makiner som erstattet meneskelig arbeidskraft. 

 

Tekst på cirka 300 ord. Bør det innføres strengere språkkrav til flere yrker?

 

Norge har fått mange innvandrere i det siste. De fleste  kommer fra Sverige og Danmark der de snakker et språk som ligner veldig på det norske språket, men i tillegg har det kommet mange personer fra andre land og kontinenter som ikke har mulighet til  å kommunisere i det norske miljøet dersom de ikke lærer norsk.  

 Denne situasjonen har ført til en diskusjon om mindre strenge eller strengere krav om kunnskap i norsk

Noen mener at alle må oppnå minst et B1 nivå før de får jobb i Norge fordi det ikke er mulig å integrere seg i et land når du ikke forstår innfødte.  I tillegg hevder de at det kommer mange problemer i noen bransjer som  sykehus, sykehjem, barnevernetjenester osv.   

 Andre synes at å kreve en B1 nivå før innvandrerne begynner å jobbe er bare urrealistisk fordi de fleste som flytter fra sitt land er fattige og kan ikke dekke sine egne konstnader dersom de ikke jobber. Dermed er det veldig vanskelig og nesten umulig at de har råd til å betale norskkurs, som ikke akkurat er billige. 

Etter min mening er  å kreve en B1  for å jobbe i Norge  nesten å si til innvandrere at  de bare må flytte tilbake til de opprinnelige landene sine. 

De som krever så høyt nivå og argumenterer av de som vil jobbe i Norge må anstrenge seg viser virkelig en fremmedfiendtlig ideologi.   

Til slutt kan jeg legge til en viktig observasjon.  Det er historisk bevist at noen land som blir veldig rike trenger arbeidskraft  i noen bransjer der innfødte ikke vil jobbe, derfor er innvandrere så viktige for å holde landet på toppen. I stedet for å sette grenser og steiner i veien er det lurt at innvandrerne finner jobb så fort som mulig og får mulighet til å øve språk og  betale norskkurs. 

Tekst på cirka 300 ord. Sosiale media og ensomhet

 Sosiale media har blitt så fremgansrike i de siste årene at alle- fra barn til eldre- har sin egen mobilelefon  og det finnes en datamaskin i alle hus - spesielt  i  de rike landene.-

  Der er mange fordeler  ved å bruke intelligente telefoner og datamaskiner som inneholder tonnevis med informasjon, men på grunn av forbruk at mye tid foran en skjerm har det kommer nye problemer. 

 Dette tema er veldig aktuelt og vekker  mange diskusioner. En av disse diskusjonene  handler om at vi er mer eller mindre ensomme i den teknologiske tidsalderen. 

Mange hevder at takket være internett er vi  aldri alene fordi når vi er tilkoblet finner vi mange folk som har samme interesser eller mål som oss.  De mener at det er en viktig  poeng at mange kan finne venner på nett, ikke bare de som er veldig sosiale, men også de som er tjenerte. 

Den kontinuerlige tilkoblingen som presenteres seg som en fordel for mange er for andre et problem. De mener at vi er overbelastet av ord, ukjente folk og informasjon. Derfor er hjernen vår sliten hele tiden og vi greier ikke å tenke. De hevder også at til tross for at vi er hele tiden med folk er vi mye mer alene enn vi var tidligere. 

Etter min mening er sosiale media en blanding av fordeler og ulemper, og jeg er helt enig med de som tenker at vi har misted mulighet til å koble av og derfor kommer vi til å bli ubrente. 

Som konklusjon vil jeg invitere alle til en refleksjon om filmen Ibelin.

 En unge hadde motoriske vansker, dermed kan ikke han henge med venner, skafe seg en kjareste eller å gjøre det som de vannlige unge pleier å gjøre. Han brukte mye tid på nett og foreldrene var veldig bekymret fordi de tenkte at han var veldig alene. Men da gutten døde og familien kunne så sitt liv på nett oppdaget de at Ibelin hadde en fantastisk verden og ekte venner der inne. 

  

Tekst på cirka 300 ord. Fornybare energikilder

Fornybare energikilder er to begrep som brukes mye i de siste årene for å snakke om energikilder som kommer til å erstatte olje energi

  Mange land har en "grønn bok" der de setter linjer som hvert land skal følge til å oppnå null utslipp.

 Når  regjeringer  fra mange land snakker om utslipp kommer vi til å sløyfe to viktige begrep: fornybare energikilder og  klimaendring

   Det har vært en høy bekymring om følger av utslipp fra oljeindustrien og klimaendringen, det er derfor mange land har begynt å kontrollere utslipp og å satse på nye energikilder som ikke forurenser miljøet.  De energikildene kalles fornybare energikilder 

 Til tross for at klimaendringen er noe som er helt tydelig, finnes det noen som tenker at det ikke er sant og at et galt været  har vi alltid hatt.

  Det pleier å snakke ivrig på kommentarfeltene i aviser der de anklager politikere for å skape frykt blant innbyggere. 

  Andre mener at klimaendringen er en virkelighet som har blitt vitenskapelig prøvd og selvsagt må regjeringer bruke alle sine ressurser for å stoppe de  katastrofiske endringene som er på vei .

 Etter min mening er klimaendring en virkelighet, derfor må vi slutte å slippe giftige utslipper til atmosfæren, men ikke bare det. Det er akutt nødvendig å slutte å skitne sjø og elver og å  forurense naturen. Dette krever ikke bare endringer i energikildene fordi det finnes ikke  et magisk energikilde som tillater oss å fortsette med et uansvarlig forbruk av ressurser.

 Jeg vil slutted med en oppmersomhetvekker: Vi må skifte mentalitet om hvilke ting vi trenger for å ha et verdig liv. Vi må spørre oss om hvor mye vi trenger og hvor mye kommer fra et kunstig behov skapt av reklame og media. 

  Vi må resirkulere og ikke forurense, men i tillegg må vi forbruke mindre slik at vi passer best på planeten vår. Dessuten må vi  kreve våre politikere å bli ved siden av folk først enn å  støtte bedrifter som bare vil øke produksjonen uten å tenke på noe mer enn penger og intekt

Tekst på cirka 300 ord: Barn og skilsmisse

Det er mange samboere og ektefeller som separerer eller skiller seg og de må bestemme hva de vil gjøre med barna dersom de har. Når barna er over seksten år gamle er det enklere fordi barna har samtykkekompetanse, men når de er mindreårige er det foreldrene som har omsorgen. Derfor må de bestemme

Norske lover beskytter barna  ved skilsmisse slik at  barna kan ha en mening om hvor de skal bo og det er mange som er enige i det fordi livet deres vil ha en stor endring. De som støtter at barna må bestemme hevder at barna kan miste venner, skole og nærmeste familie dersom en av foreldrene flytter, noe som skjer ofte etter skilsmisse.

  Men ikke alle er enige i å gi barna så mye bestemmelse over sitt eget liv og de argumenterer at barna ikke er voksne og dermed kan de ikke ta beslutninger som voksne. De som er mot presenterer noen eksempler som spesielle tilfeller der en av foreldrene kan ha mentale problemer og følgelig ikke har kapasitet til å ta vare på barna.

 Jeg synes at dette er en så privat sak at det er veldig vanskelig å ha en generell mening om det. Det gjelder historien til familien og situasjonen i separasjon eller skilsmisse. Det kan være familier som kan ordne det veldig fredelig og kan høre barna og søke det beste for alle, men ikke alle er så perfekte fordi det er en kritiske periode der  emosjoner, angst, frykt osv. spiller mot en løsning som er mest rettferdig for alle.

Som konklusjon kan jeg bare legge til at skilsmisse er en vanskelig situasjon hvor foreldrene har et stor ansvar og det er de som må gjøre en stor innsats for å påvirke barnas liv minst mulig 

Klagebrev på 80 ord. Medlemsavgiften skal økes

 Til idrettslaget

Hei, 

jeg har fått et brev fra dere med informasjon om at medlemsavgiften skal økes.

 Barnet mitt ble medlem for tre år siden og medlemsavgiften har økt fem ganger i løpet av disse årene. 

Tidligere var det enkelt å betale idrettsaktivitetene, men nå har det blitt så dyrt at jeg vurderer å avmelde barnet mitt.

Andre foreldre kommer også til å avmelde barna sine på grunn av økende avgifter. 

Jeg vil kreve at medlemsavgiften øker i forhold  til levekostnadene og ikke på en vilkårlig måte 

Klagebrev på 80 ord. Stygge kommentarer i kommentarfeltene

Til avisredaksjon

 Hei, jeg pleier å delta i diskusjoner i kommentarfeltene i avisen din. Men i det siste er de noen som har begynt å latterliggjøre kommentarene som de ikke er enige i og  i tilleg har noen gått for langt slit at de har begynt å true de som tar del i diskusjonen.

Det er derfor krever jeg en riktig moderasjon som fjerne kommentarer som konsentrerer seg i personlige sider  i stedet for å diskutere nyhetartiklerne eller lesserinnlegg

 På forhånd takk 

H

Klagebrev på 80 ord. Det er mye søppel i nabolaget der du bor

 
Til  X kommune

Jeg skriver på vegne av myself og naboene mine etter  etter fullmakten de har gitt meg og som  jeg legger ved 

 I de siste er det stadig færre søppelbiler som kjører hit og som følge av det har vi  avfallskontainerne helt fulle i ei uke. På grunn av det  har noen rotter  begynt å snikke  rundt. 

  Det er derfor vi krever en riktig tjeneste som vi forresten  betaler  når vi betaler skatt og derfor har vi rett til.

  Med vennlig hisen

Y

Tekst på cirka 300 ord. Bør alle ha tilgang til gratis trening?

Det finnes i det klassiske latinsk språk et uttrykk som sier "mens sana in corpore sano" -en sunn sjel i et sunt legeme- som bokstavelig  betyr at dersom du vil ha en sunn hjerne må du ha et sunt hjerte. For å ha et sunt hjerte trenger vi en sunn kropp, men vi beveger oss mindre og mindre fordi vi jobber mer og mer stillesittende og maten er ikke så sunn som det er ønsket i mange tilfeller. 

Å trene etter jobb er en god utgang til denne situasjonen. Og mange mener at dersom kroppen trenger bevegelse for å beholde en god helse, er det helt riktig at staten subsidierer treningssenterens medlemskap til alle De argumenterer at det er en stor fordel for å spare penger i helsevesenet som er stadig mer overbelastet. 

Men ikke alle er enige i denne påstanden. Noen mener at det er bare tull at staten betaler treningssentereren medlemskap når vi har fysioterapeuter og ergoterapeuter som ørker ikke å ta i mot alle pasienter som fastleger sender til dem. I tillegg argumenterer de at alle kan gå ut  til noen nær plasser  i stedet for å kjøre, alle kan ta en tur og  alle kan ha en riktig trening program for å øve hjemme. 

Etter min mening høres det litt overflatisk og overdrivende å tilby gratis treningssenter medlemskap til alle, selv om barn, tenåringer, sunne voksne menn og kvinner  kan bevege seg uten grenser.  Disse gruppene kan leke utenfor, gå på tur, spasere i byen, øve hjemme eller delta aktiviteter med andre folk som er interessert i fysisk øvelser. 

 Som konklusjon kan jeg si at det viktigste for å ha en sunn kropp er å ha vilje for å bevege seg, å puste frisk luft og å delta sosiale aktiviteter utendor. Staten må bare bruke mer penger for at vi har riktige fisioterapi og ergoterapi  tjenester  når vi trenger det.

Tekst på cirka 300 ord: Bør det bli flere private helsetilbudd i Norge?

I mange år  hadde ikke nordmenn tilgang til offenlige helsetjenester. Dermed var det bare de rikeste som kunne betale en riktig helsedekning.  Det allmenngyldige  helsevesenet har vært en erobring av arbeiderklassen etter mange streiker og kamper 

Men i de siste er det mye snakk om at det offentlige helsevesenet  ikke er nok for  å svare på alle tjenester som nordmenn krever på grunn av befolkningsaldring som gjøre at disse tjenestene ikke greier  å dekke allmenne behov Derfor trenger vi en privat støtte

Det er mange som er enige i det og de mener at dersom den offentlige sektoren ikke tilbyr det som nordmenn trenger er det helt riktig at private bedrifter hjelper slik at ingen trenger å vente måneder for å bli opererert eller for å få en fysioterapeut. 

Men det er en stor gruppe motstandere som ikke analyserer saken basert på  dekning av behov uten kontakt med sosial og økonomisk virkelighet. 

 De hevder at offentlige helsetjenester er noe som vi betaler hver måned når vi betaler skatt, dermed er det en tjeneste som vi må få. De mener at det finnes en tydelig motsetning som viser at det er noe som ikke virker helt riktig når staten slutter å betale primærbehov til sine innbyggere De lurer på hvorfor  Norge ikke har budsjett til å tilby riktige tjenester til innbyggerne sine, til tross for at landet er  en av de rikeste statene  i verden. 

Jeg har ikke mye å legge til fordi jeg er helt enig med de som mener at  helse og utdanning må være offentlig. 

Som konklusjon kan vi reflektere om at den  private sektoren jobber for å ha gode inntekter og prioriterer gode inntekter over gode tjenester. Vår utdanning og helse er for viktig til å sette dem i hendene til bedrifter som teller penger hver måned. 

Klagebrev på 80 ord- Arbeidsgiveren din har foreslått at alle skal jobbe 30 minutter mer hver dag

 Til X

Hei, i de siste møtet ble det foreslått å øke arbeidstiden med  to og halv timer i uka og som kompensajon skal vi få ei ekstra ferieuke. 

Dette forslaget kan være godt for noen arbeidere som ikke har barn eller andre ansvar, men  for oss som har barn betyr det et stor problem fordi den nye ardbeisplannen koliderer med barnehage og skoleplan.

Derfor ber jeg om at dette forslag bare gjelder for de som har mulighet å jobbe noen minutter mer hver dag 

Klagebrev B2 nivå

'

 

Små ord: "jo"

– Hei, Jan. Vil du ha en kopp kaffe?

– Nei takk, ikke i dag, Arve

– Drikker du ikke kaffe?

– Jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men da får jeg jo ikke sove.

«Jo» er et veldig vanlig ord som du vil støte på i forskjellige sammenhenger, både muntlig og skriftlig. 

Hvordan bruker vi egentlig «jo»? 

Og hva er forskjellen på alle disse joene?

Se på disse eksemplene:

1) – Har du ikke vært hjemme i natt? – Jo, jeg kom i tre-tiden.

2) Universet er jo uendelig stort.

3) Jo flere som kommer, jo koseligere blir det.

I disse setningene bruker vi «jo» på tre forskjellige måter. 

La oss ta en nærmere kikk på disse måtene.

1) Jo, jeg kom i tre-tiden.

I denne setningen er «jo» en interjeksjon.

Hvis du har lært litt om interjeksjoner, vet du at det er ord som brukes som svarord (ja, nei, niks, tja, jo), for å hilse (hei, ha det, adjø) eller for å uttrykke en følelse eller annen reaksjon (au, faen, jippi, hurra).

Interjeksjonen står utenfor setningen, adskilt med punktum, utropstegn, spørsmålstegn eller komma. Vi kan fjerne interjeksjonen «jo» fra eksempel 1, og likevel utgjør svaret en fullstendig setning:

– Har du ikke vært hjemme i natt?

– Jeg kom i tre-tiden.

Men vi kan også svare med interjeksjonen uten å gi mer informasjon:

– Har du ikke vært hjemme i natt?

– Jo.

Hvis du vil vite mer om interjeksjoner, les denne vaffelen: Hei! Hurra! Au! Voff! (Hva er interjeksjoner, og hvordan bruker vi dem?)

Nå skal vi snakke om «jo» spesifikt. For hva betyr dette svarordet? Er det det samme som «ja»? Når svarer vi egentlig med «jo»?

Vi svarer med «ja» når noen stiller oss et spørsmål hvor positivt svar er forventet:

– Har du vært hjemme i natt?

– Ja.

Men hvis spørsmålet inneholder et «ikke», er det fordi spørreren forventer et negativt svar. Da må du svare «jo» som positivt svar:

– Har du ikke vært hjemme i natt?

– Jo.

Merk at noen ganger bruker nordmenn «ikke» i spørsmål for å være høflige. De forventer et negativt svar, men håper på et positivt svar:

– Kan du ikke lese høyt for oss?

– Jo, det gjør jeg gjerne.

Hvis du skal svare positivt, er det spørsmålets form som avgjør om du sier «ja» eller «jo».

Og hvis du lurte på dette: Når du skal avgi et negativt svar, bruker du alltid «nei», uansett hvordan spørsmålet er formulert.

– Har du vært hjemme i natt?

– Nei.

– Har du ikke vært hjemme i natt?

– Nei.

2) Universet er jo uendelig stort.

I denne setningen er «jo» et adverb, nærmere bestemt et setningsadverb.

Når «jo» er setningsadverb, står det på samme plass som «ikke» vanligvis står:

– Universet er uendelig stort.

– Universet er ikke uendelig stort.

– Universet er jo uendelig stort.

Hvis både «jo» og «ikke» er med, må «jo» stå foran «ikke»:

– Universet er jo ikke uendelig stort.

Betydningen av «ikke» er grei. Det negerer (motsier) innholdet i setningen, slik at den får motsatt betydning. Men hva betyr det når «jo» står der?

En vanlig betydning av «jo» er å uttrykke at noe er allment kjent. «Universet er jo uendelig stort» kan man si fordi dette er noe «alle vet».

«Jo» brukes også i en lignende betydning, når man antar at personen man snakker til, er enig. Vi kan tenke oss følgende dialog:

– Jeg husker ingenting fra helgen.

– Du må jo passe på hvor mye du drikker.

Her forutsetter den andre personen at den første personen er enig: Ja, jeg bør passe på hvor mye jeg drikker. Det er ikke noe «alle vet», men denne personen vet det og er enig med den andre.

3) Jo flere som kommer, jo koseligere blir det.

I denne setningen er «jo» også et adverb, men vi bruker det på en annen måte enn i setning 2.

Mange studenter synes dette er en rar konstruksjon som er vanskelig å analysere. Første ledd er egentlig en leddsetning som ikke innledes av en subjunksjon.

Her brukes «jo» sammen med adjektiver i komparativ for å vise at første ledd påvirker det andre:

«Jo flere som kommer, jo koseligere blir det» betyr altså at et høyt antall besøkende skaper koseligere stemning enn et lavt antall.

Flere eksempler:

– Jo sintere foreldrene blir, jo reddere blir barna.

– Jo tidligere du kommer på jobb, jo mer får vi gjort.

– Jo flere du kjenner, jo større nettverk har du.

Merk at det også er mulig å skrive «desto» istedenfor det siste «jo». Det er ingen forskjell i betydning:

– Jo flere som kommer, desto koseligere blir det.

Til slutt kan vi nevne at «jo» også kan brukes på denne måten kun med komparativer, ofte i betydningen «så snart som mulig»:

– Jo før jo heller.

– Jo tidligere jo bedre.

Og da står uttrykkene gjerne på slutten av en annen setning:

– Han må skynde seg å treffe en avgjørelse, jo før jo heller.

– Vi ønsker at du kommer på intervju, jo tidligere jo bedre.

Det er altså det samme som å si:

– Jo før han treffer en avgjørelse, jo bedre er det.

– Jo tidligere du kommer på intervju, jo bedre er det.

Jeg håper at denne gjennomgangen har gitt deg en klarere forståelse av hvordan du kan bruke «jo». :-)

Vi snakkes!

Hilsen Stian

Teppet går opp: norske ord for teater og scenekunst

Teater, teateret, teatre

Teater er en kunstnerisk uttrykksform hvor skuespillere framfører en forestilling for publikum

 Teater forutsetter at både utøver og tilskuer er til stede under framføringen, mens beslektede former som hørespill, TV-drama og film er basert på opptak av framføring

 Teater baserer seg gjerne på et nedskrevet skuespill, men det finnes også teater som har andre utgangspunkt enn tekst, for eksempel improvisasjonsteater.

Ordet teater har flere betydninger, og brukes for eksempel også om et rom, hus eller utendørsanlegg som er bygd eller lagt til rette for å huse framføringer av ulike typer scenekunst 

Teater er også en institusjon dannet med det formål å produsere eller presentere scenekunst av ulike slag, for eksempel Nationaltheatret eller Beaivváš Sámi Našunálateáhter.

Det vitenskapelige studiet av teater kalles teatervitenskap.

Kjennetegn

Teater kommuniserer primært gjennom handling. Fiksjon står historisk sett sentralt i formen, og elementer som sted, tid og kropp kan fremstå som noe annet enn det de materielt sett er. Innenfor rammene av forestillingen kan for eksempel skuespillerne framstå som rollene de spiller, og scenen kan framstå som stedene der skuespillets intrige foregår.

I figurteater, for eksempel dukketeater, framføres handlingen av figurer, som styres av en dukkefører eller figurspiller.

Historikk

Teater er en av de eldste kunstformene i Europa. Teater har blitt benyttet både i religiøse, pedagogiske og politiske kontekster, i tillegg til å fungere som kunst, underholdning og kulturell praksis. Det finnes mange ulike former for teater, både når det gjelder stilarter og sjangre, i ulike kulturer og subkulturer, både i verden i dag og historisk sett.

 

Teater og scenekunst er en viktig del av den norske kulturen. Gjennom historien har teater blitt brukt som en form for underholdning, men også som et virkemiddel for å formidle budskap og skape debatt. 

Et av de mest sentrale ordene i teaterverdenen er skuespiller. En skuespiller er en person som fremfører en rolle i et teaterstykke eller en  film. De jobber med å tolke karakterer og bringe manus til liv. 

I tillegg til skuespilleren, har vi regissør, som er ansvarlig for den kreative visjonen av forestillingen. Regissøren bestemmer hvordan skuespillerne skal framføre sine roller og hvordan scenen skal settes opp.

Når vi snakker om teater, er det også viktig å nevne scene. Scenen er det fysiske området hvor forestillingen finner sted. Den kan variere i størrelse og utforming, fra små, intime scener til store teaterhus. Til scenen knytter vi også begrepet kulisser, som refererer til de fysiske elementene som er plassert på scenen for å skape en bestemt atmosfære eller setting.

En annen viktig term er manus, som er teksten som skuespillerne fremfører. Manus kan være skrevet av en dramatiker og kan inkludere både dialog og instrukser for scenebildet. I mange tilfeller er manus en adaptasjon av en roman, et dikt eller en annen kilde.

I tillegg har vi forestilling, som er selve arrangementet der skuespillerne fremfører stykket for publikum. Forestillinger kan variere fra amatørproduksjoner til profesjonelle oppsetninger. 

En premiere refererer til den første fremføringen av et teaterstykke, som ofte er en stor begivenhet.

Teater er også kjent for sine spesielle uttrykk og begreper. For eksempel, improvisasjon er en form for teater der skuespillerne lager dialog og handling på stedet uten et ferdig manus. Dette krever stor kreativitet og evne til å samarbeide med andre skuespillere.

En annen interessant del av teaterverdenen er monolog, som er en lang tale utført av en enkelt skuespiller. Monologer brukes ofte til å formidle karakterens indre tanker og følelser, og de kan være kraftfulle verktøy for å engasjere publikum 

Teater og scenekunst har også et rikt vokabular av idiomatiske uttrykk. 

For eksempel, uttrykket «å ta scenen» betyr å bli den viktigste personen i en situasjon, mens «å spille teater» kan referere til å late som man er noe man ikke er, ofte i en form for overdrivelse.

Avslutningsvis kan vi si at norske ord for teater og scenekunst ikke bare beriker vårt språk, men også gir oss en dypere forståelse av denne kunstformen. Ved å lære og bruke disse ordene, kan vi bedre sette pris på og delta i den norske teatertradisjonen.

Teateruttrykk er en form for kommunikasjon som brukes i teater og andre sceniske kunstformer

Det finnes mange ord og uttrykk knyttet til teateret.

Teppet går opp og teppet går ned, bruker vi for å si at teaterstykket starter og slutter 

Scennen og rommet 

Scenen: Spilleflaten der skuespillerne opptrer.

Salen: Området der publikum sitter

Parkett: Sitteplassene på gulvnivå, nærmest scenen.

Balkong eller galleri: De hevede sitteplassene over parketten.

Orkestergrav: Området foran scenen der musikerne sitter

Kulisser: Kulissene er de dekorerte veggene eller elementene på scenen som skaper miljø og tid.

Forestillingen og teksten

Manus: Den skrevne teksten som inneholder replikker og sceneanvisninger.

Replikker: Det skuespillerne sier høyt.

Monolog: En lengre tekst eller tale fremført av én enkelt skuespiller.

Dialog: En samtale mellom to eller flere skuespillere.

Akt: En større del av et teaterstykke (forestillingene har som regel 1 til 5 akter)

Scene (del av akt): En mindre inndeling av en akt, vanligvis markert ved at personer kommer inn eller går ut.

Bak scenen og folka

Regissør: Den kunstneriske lederen som bestemmer hvordan stykket skal tolkes og spilles.

Scenograf: Personen som designer scenen, kulissene og det visuelle uttrykket.

Inspisient: Scenens «sjef» som holder orden på alt under prøvene og forestillingen (styrer lys, lyd og skuespillere).

Sufflør: En person som sitter gjemt og hvisker replikkene til skuespillerne hvis de glemmer dem.

Rekvisitør: Personen som har ansvaret for rekvisittene.

Særskilte teaterord

Rekvisitter: De løse gjenstandene skuespillerne bruker på scenen (f.eks. et brev, en kniv eller en kopp).

Kostyme: Klærne skuespillerne har på seg.

Maske: Sminke, parykker og spesialeffekter (f.eks. falske sår) i ansiktet.

Inspisering: De siste øvingene før premieren.

Generalprøve: Den aller siste prøven, som gjennomføres nøyaktig som en ekte forestilling.

Premiere: Den første offisielle visningen av stykket for publikum.

Applaus: Klapping fra publikum for å vise at de likte forestillingen.

Stående applaus Klapping fra publikum som står (kan står noen minutter) for å vise at de likte veldig forestillingen

Pipekonsert Vedvarende piping fra publikum som tegn på misnøye

Tildskuer: person som er til stede (ved et arrangement) for (mer eller mindre passivt) å se på

Mange av våre vanligste hverdagsuttrykk kommer opprinnelig fra teaterverdenen og scenekunsten. 

Gå i baret

Teaterets opprinnelse: Kommer fra ordet barne, som på gammel norsk betyr å blotte eller vise seg.

Betydning i dag: Å dumme seg ut, bli lurt, eller gå i en felle.

Gå i stå

Teaterets opprinnelse: Refererer til en mekanisk feil. 

Betydning i dag: At noe stopper opp, henger seg opp, eller at man ikke kommer videre i en prosess.

Bryte en fot 

Teaterets opprinnelse: Et internasjonalt uttrykk som kommer fra overtroiske skuespillere. 

Betydning i dag: Den internasjonale versjonen brukes fortsatt på tvers av bransjer for å ønske noen lykke til før en stor prestasjon.

Gå over stokk og stein

Teaterets opprinnelse: Stammer fra de tidligste norske teaterstykkene. Scenografien besto ofte av malt lerret, og for å illustrere en reise i ulendt terreng brukte man ofte fysiske rekvisitter som stokker og steiner på scenen som skuespillerne måtte forsere.

Betydning i dag: At noe går veldig fort, ofte på en litt kaotisk måte utenfor kontroll.

Å spille galleriet

Teaterets opprinnelse: Galleriet var de aller billigste, og øverste, sitteplassene i teatersalene. For at skuespillerne skulle nå frem til publikum der oppe, måtte de overdrive ansiktsuttrykk og stemmebruk kraftig

.Betydning i dag: Å gjøre seg til for å få oppmerksomhet, eller å overdrive for å tekkes de "billige" (populære) meningene i en forsamling.

Å stjele showet

Teaterets opprinnelse: Direkte oversatt fra engelsk steal the show. Det skjer når en skuespiller i en mindre birolle gjør en så fantastisk prestasjon at hovedrolleinnehaverne blir glemt.

Betydning i dag: Å trekke all oppmerksomhet og heder til seg selv i en situasjon der man egentlig bare skulle være en del av helheten.

Sette ting på spissen

Teaterets opprinnelse: Teater handler om å forstørre virkeligheten for å skape dramatikk. Ved å spisse en konflikt eller problemstilling gjør man den tydeligere for publikum bakerst i salen.

Betydning i dag: Å overdrive eller tydeliggjøre en konflikt i en diskusjon for å få frem poenge