Der er mange fordeler ved å bruke intelligente telefoner og datamaskiner som inneholder tonnevis med informasjon, men på grunn av forbruk at mye tid foran en skjerm har det kommer nye problemer.
Dette tema er veldig aktuelt og så vekker det mange diskusioner. En av disse diskusjonene handler om at vi er mer eller mindre ensomme i den teknologiske tidsalderen.
Mange hevder at takket være internett er vi aldri alene fordi når vi er tilkoblet finner vi mange folk som har samme interesser eller mål som oss. De mener at det er en viktig poeng at mange kan finne venner på nett, ikke bare de som er veldig sosiale, men også de som er tjenerte.
Den kontinuerlige tilkoblingen som presenteres seg som en fordel for mange er for andre et problem. De mener at vi er overbelastet av ord, ukjente folk og informasjon. Derfor er hjernen vår sliten hele tiden og vi greier ikke å tenke. De hevder også at til tross for at vi er hele tiden med folk er vi mye mer alene enn vi var tidligere.
Etter min mening er sosiale media en blanding av fordeler og ulemper, og jeg er helt enig med de som tenker at vi har misted mulighet til å koble av og derfor kommer vi til å bli ubrente.
Som konklusjon vil jeg invitere alle til en refleksjon om filmen Ibelin.
En unge hadde motoriske vansker, dermed kan ikke han henge med venner, skafe seg en kjareste eller å gjøre det som de vannlige unge pleier å gjøre. Han brukte mye tid på nett og foreldrene var veldig bekymret fordi de tenkte at han var veldig alene. Men da gutten døde og familien kunne så sitt liv på nett oppdaget de at Ibelin hadde en fantastisk verden og ekte venner der inne.