Aksenttegn er et tegn som står over en vokal blant annet for å vise trykk eller for å skille ord fra hverandre. I norsk er det ikke obligatorisk å bruke aksenttegn. Unntaket er visse egennavn.
Høyreaksent ´
Dette er det vanligste aksenttegnet i norsk. Vi bruker det særlig for å markere at en stavelse har trykk.
I fremmedord
Høyreaksent blir brukt i visse fremmedord som ender på trykksterk e, for å markere hovedtrykk. I disse ordene er tegnet ikke obligatorisk. Det er vanlig å la aksenten stå i ubestemt form entall og sløyfe den i de andre bøyningsformene av ordet.
Eksempler:
idé
allé
trasé
Bøying
Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
En idé / en ide ideen ideer ideene
En allé / en alle alleen alleer alleene
En trasé / en trase traseen traseer traseene
I noen navn
Høyreaksent er obligatorisk i enkelte personnavn med utenlandsk opphav og i utenlandske geografiske navn.
Eksempler:
André
René
Linné
Bogotá
Mengdeord
Vi kan bruke høyreaksenten for å skille den ubestemte artikkelen en fra mengdeordet én.
Eksempel:
Det kom bare én tilskuer til fotballkampen.
Venstreaksent `
Venstreaksent kan stå over vokaler og peker mot venstre.
Adverbet òg
Vi kan også bruke venstreaksent for å skille adverbet òg (= også) fra konjunksjonen og.
Eksempel:
Han òg ville være med.
Noen utenlandske navn
Venstreaksent er obligatorisk i noen utenlandske navn.
Eksempler:
Genève
Liège
Val-d'Isère
En fransk preposisjon
Det vanligste ordet med venstreaksent er den franske preposisjonen à i noen uttrykk.
Eksempler:
à la carte
vis-à-vis
2 kg à kr 9,50
à jour (men ikke aksent i sammensetninger: ajourføre)
Mønetegnet
Slik ser tegnet ut: ^
Utenlandske navn
Mønetegnet må du bruke i noen utenlandske navn.
Eksempler:
Côte d'Azur
Rhône
I norske ord
Vi kan bruke mønetegnet i enkelte norske ord, men tegnet kan sløyfes.
Eksempler:
fôr = 1. Mat til husdyr. 2. Fôrporsjon.
fôre = 1. Sy fôr. 2. I snekring: legge på, skjøte på i bredden. 3. Gi fôr.
No hay comentarios:
Publicar un comentario