Tekst på 552 ord: Fritidsaktiviteter i vikingtiden

 (552 ord)

Vikingene hadde sitt eget brettspill, hnefatafl. Det ble sannsynligvis spilt av både barn og voksne.

"Spillet er funnet i de store gravhaugene, så vi tror det ble spilt av høvdinger og barna deres", forteller Bjørn Bandlien. Han er professor i historie og ekspert på vikingtiden.

Han forteller at spillet kan ses som en forløper til sjakk.

- Spillet var en måte å leke seg fram til en strategi for angrep og forsvar. Det er sannsynlig at sønnene til mektige menn måtte øve seg på dette spillet. Å være god i hnefatafl var en måte å vise at man var smart på, sier Bjørn.

Rester av spillet er funnet både i Irland, England og Norge. I Norge har man funnet spillebrikker i gravhaugen Gokstadhaugen og på Avaldsnes, der Harald Hårfagre hadde kongsgården sin.

Brett og spillebrikker

Men nøyaktig hvordan hnefatafl ble spilt, vet man ikke.

- Det finnes naturlig nok ikke noe regelhefte fra vikingtiden, sier Bjørn.

I middelalderen sluttet dessuten de mektige å spille hnefatafl og begynte å spille sjakk i stedet.

- Men varianter av hnefatafl ble fortsatt spilt i noen miljøer, forteller han.

Hnefatafl ble nesten glemt. Men på 1700-tallet besøkte den kjente naturforskeren Carl von Linné lulesamene. Han oppdaget at de spilte et spill som ligner hnefatafl, og skrev ned reglene.

- Det er disse reglene som er grunnlaget for hvordan vi spiller hnefatafl i dag, sier Bjørn.

Det finnes nemlig flere som har tatt i bruk dette spillet igjen.

- Nylig arrangerte vi en turnering hvor Norges tredje beste sjakkspiller konkurrerte mot verdensmesteren i hnefatafl, forteller Bjørn.

Når vikingene spilte brettspill, kunne det gå hardt for seg.

- Dette var et æressamfunn, og det tok seg ikke ut å tape, forteller han.

I sagaene finnes det blant annet en fortelling om hvordan kongen Knut den mektige fikk motstanderen sin drept etter en omgang brettspill.

Barna spilte ballspill

Vikingene konkurrerte ikke bare i brettspill. De hadde også et ballspill kalt knattleikr.

- I sagaene er det beskrivelser av at barna spilte knattleikr mens foreldrene så på, forteller Bjørn.

Heller ikke her vet man akkurat hvordan reglene var. Men man vet at det handlet om å få knatten i mål. Sagafortellingene tyder på at kampene var ganske brutale.

- Selve knatten har man aldri funnet, men man tror den ble laget av tøy som ble buntet sammen til en slags ball, sier Bjørn.

Også i andre idretter gikk det hardt for seg.

- Vi vet at vikingene hadde svømmekonkurranser der det gjaldt å dukke hverandre under vann, forteller han.

Akkurat som i dag handlet mye av det barn gjorde om å lære og forberede seg på voksenlivet.

- Var du høvdingsønn, måtte du lære deg å kjempe med våpen. Allerede fra 12-årsalderen begynte barn å øve seg med ekte våpen, forteller han.

Man har også funnet lekevåpen, blant annet kniver og sverd av tre, som yngre barn sannsynligvis lekte med.

Bjørn forteller at forskerne er usikre på om det bare var guttene som trente seg til kamp med brettspill og våpenøvelser.

- Vi vet lite om hva jentene gjorde. Mange jenter lærte nok å lage klær og tepper, men det kan godt hende de også spilte brettspill og hadde lekevåpen. Vi vet ikke sikkert om jenter kunne trene seg opp til å bli krigere, men det er i hvert fall noen kvinner som er gravlagt med våpen, forteller han.

Vokabular

høvdinger overhode for stamme, klan, folkegruppe, jefe, cacique

å leke seg- være opptatt med virksomhet som ikke har noen alvorlig hensikt, som bare er tidsfordriv (entretenimiento) eller tom tanke.

spillebrikker-piezas de juego

nøyaktig- exactamente

nok ikk- no bastante- observere ikke er i andre posisjon

Lulesamer, samisk befolkningsgruppe med egne kulturelle særtrekk og eget språk.

Å ta seg ut - tomarse bien 

Å tyde: forklare, finne ut betydningen av  interpretar, descifrar