Historisk presens.Når eller da.

Historisk presens er presensformen (nåtidsformen) av verb brukt om hendelser i fortiden. Hensikten med å bruke historisk presens er å skape større nærhet til begivenhetene enn preteritumsformen gir.

 Historisk presens er gammelt. I gammelnorsk vekslet man meget fritt mellom presens og preteritum, ofte tilsynelatende umotivert. I moderne norsk brukes historisk eller dramatisk presens mer målrettet for å gi liv til fortellingen. Man slår gjerne over i presens idet handlingen spisser seg til. Det er blitt sammenlignet med å zoome inn på et motiv.

Preteritum: I går skulle jeg sluke fire episoder av The Walking Dead. Jeg provianterte med brus og fleskesvor og satte kursen mot godstolen.

Presens: Idet jeg setter meg til rette, hører jeg en rallende lyd fra badet.

Stort sett er historisk presens et kurant virkemiddel, men i sportsspråket er det blitt så mye av det gode at mange irriterer seg, med rette. 

Eksempel: «Han kommer godt i gang, men mister piffen etter en halv runde.» Og så videre. 

For mye historisk presens kan bli masete og overdramatisk. 

Preteritum uten variasjon kan på sin side bli litt kjedelig i lengden, men det må regnes som det normale i sakprosa.

Det er om å gjøre å finne en passende dose presens og legge inn skiftene der det er mest naturlig. 

Når eller da med historisk presens?

Når det gjelder historisk presens, skal man da bruke fortidssubjunksjonen da eller nåtidssubjunksjonen når ? 

I historisk presens skal man bruke da.

DA Per kommer hjem fra jobben, har Mari laget mat. - historisk presens-

NÅR  Per kommer hjem fra jobbe, har Mari laget mat- presens