Pronomen, demonstrativer, possessiver. Possessiv

Sett inn substantivene.

kone - Har du hilst på min ?  mi kommer fra Brasil.

mann - Hennes  har fått ny jobb. Når kommer  din?

liv - Hele sitt  har hun ønsket å bli lege. De tilbrakte hele  sitt på dette stedet.

skyld - Det er ikke min  at det gikk galt. Du trenger ikke å gjøre det for vår .

mening - Etter min  er dette bra. Vi er ikke interessert i  din.

Riktig svar

kone - Har du hilst på min kone? Kona mi kommer fra Brasil.

mann - Hennes mann har fått ny jobb. Når kommer mannen din?

liv - Hele sitt liv har hun ønsket å bli lege. De tilbrakte hele livet sitt på dette stedet.

skyld - Det er ikke min skyld at det gikk galt. Du trenger ikke å gjøre det for vår skyld.

mening - Etter min mening er dette bra. Vi er ikke interessert i meningen din.

Possessiv

Substantivet har bestemt form foran possessiv: mannen min

Substantivet har ubestemt form etter possessiv: min mann

Possessiv står vanligvis etter substantivet. Men det er ikke uvanlig å sette dem foran; det er vanlig når possessivet har trykk og framhever en kontrast (det er ikke min skyld), og forekommer ofte ved familiemedlemmer (min mann) og ved abstrakte ord (min mening).

Språket kan virke mer formelt når possessivet står foran. Derfor bruker vi også ofte min i stedet for mi i hunkjønn: min kone.

Når vi har bestemt form med -a, må vi bruke formene mi, di, si i hunkjønn: kona mi/di/si.

Når vi bruker bestemt form med -en, må vi bruke min, din, sin: konen min/din/sin.