Setningsadverb

Setningsadverb forteller ikke hvor eller når vi gjør noe, men de betyr veldig mye for innholdet i setningen. 

De mest brukt setningsadver er ikke, bare, også og kanskje

Jeg kan ikke snakke norsk. (Vi må snakke et annet språk.)

Jeg kan bare snakke norsk. (Jeg kan ingen andre språk.)

Jeg kan også snakke norsk. (Jeg kan norsk og et annet språk.)

Jeg kan kanskje snakke norsk. (Jeg er ikke sikker.)

Setningsadverbene står etter verbet i en helsetning, men foran verbet i enleddsetning.

Han danser også tango. (Helsetning)

Han sier at han også danser tango. Noen setningsadverb kan også stå først og/eller sist i setning

Aldri, alltid og fremdeles kan være først eller sist

 Bare kan stå først sammen med et substantiv eller pronomen: Bare han

kommer i dag.

 I setninger med negasjon bruker vi heller i stedet for også: Han kommer

heller ikke hit i dag  Heller kan stå sist bare når det betyr også: Han kommer ikke i dag heller

 neppe, nok, ofte, sikkert, sjelden, snart 

Uttrykk med nød og neppe betyr bare så vidt, nesten ikke eller med stor møye.  (a duras penas, apenas, con mucha dificultad) Det brukes når noe akkurat går bra, eller når man klarer å oppnå noe med knapp margin.