Tegnsetting

Tegnsetting handler om alle andre tegn enn bokstaver og tall. Det er like viktig å mestre tegnsetting som å kunne skrive ord riktig.

Aksenttegn

Vi har tre typer aksenttegn: høyreaksent , venstreaksent og møne.

Anførselstegn

Vi kan sette anførselstegn rundt ord og ordgrupper som skiller seg fra vanlig tekst. Tegnet skal stå foran og etter den utskilte teksten.

Apostrof

Apostrofen står mellom eller etter bokstaver og kan se slik ut: ' Tegnet blir brukt til å markere at bokstaver er sløyfet, eller til å lage genitiv i ord som slutter på s, x og z.

Avsnittstegn

Tekstdeler som hører naturlig sammen, kaller vi avsnitt. Vi skiller større tekstdeler eller avsnitt fra hverandre med avsnittstegn.

Bindestrek

Vi bruker bindestreken i sammensatte ord, og i noen tilfeller kan den brukes for å lette lesingen. 

Kolon

Kolon bruker vi blant annet ved direkte tale og oppregning. 

Komma

Komma er et skilletegn som vi bruker inne i ytringer. Komma blir også brukt som desimaltegn. Norske kommaregler bygger i stor grad på grammatikk. Vi setter komma for at det skal bli lettere å lese.

Mellomrom

Hvor skal det være mellomrom, og hvor mange slike mellomrom skal vi bruke i tekst og tall?

Parentes

En rund parentes har to buer som står på hver sin side av en tekst. Også teksten som står mellom buene, kaller vi parentes.

Prosent og promille

Prosenttegnet (%) og promilletegnet (‰) bruker vi bare sammen med siffer, og det skal alltid være ett mellomrom mellom siffer og prosent- eller promilletegnet.

Punktoppstilling

Punktoppstilling er en oppstilling av tekst i punkter. Du kan bruke en slik oppstilling til å framheve deler av teksten. 

Punktum

Punktum markerer slutten på et fortellende utsagn, som kan være en enkelt helsetning eller en setningsforbindelse. Vi kan også sette punktum etter en bydesetning.

Semikolon

Semikolon er en mellomting mellom komma og punktum og kan bare brukes der det er mulig å sette punktum.

Skråstrek

Den viktigste oppgaven skråstreken har, er å skille mellom alternativer.

Spørsmålstegn

Vi bruker spørsmålstegn ved direkte spørsmål.

Tankestrek

Tankestreken er lengre enn bindestreken. Den kan vi blant annet bruke som replikkstrek, ved avbrutt tale og for å skille ut innskudd eller tilføyelser.

Utropstegn

Utropstegn kan vi blant annet sette etter utrop, befalinger, ønsker, oppfordringer, tiltaler og hilsener.

Rekkefølge av tegn

Strever du med å få rekkefølge av tegn riktig? Da håper vi at reglene og eksemplene på denne siden kan være til hjelp.