Hvor mange kilometer må jeg gå for å si åt jeg går på tur og mange for å si at jeg går ut å spasere??
 |
| Añadir leyenda |
Arild Silentulf Solemdal : En spasertur kan være ganske kort, f.eks til naboen eller til butikken
Aud Holt Tingve : Man går da vel ikke spasertur til naboen, da må det da være et godt stykke i mellom??
Jeg har ikke peiling på kilometere, men hvis du er kjent i Oslo, så er vel en spasertur fra Rådhuset og ut til Tjuvholmen?
Å gå på tur vil jeg nok tro er noen kilometer, og gjerne i skogsterreng.F.eks. rundt Kongeskogen på Bygdøy?
Ronja Røverdatter: Hvis du går ut for å spasere, så vil jeg påstå at en går for å gå, og ikke nødvendigvis for å havne på et konkret sted. Noen ganger starter det som en liten spasertur, og så plutselig så har man gått så langt at det ble en tur likevel.
(Ps: jeg kan ta en spasertur til Naboen!)
Jostein Gripsrud: Å "spasere" er en slentrende, lite målorientert måte å gå på, helst i urbane omgivelser.
Å gå en tur (et uttrykk som ikke fins i svensk og heller ikke egentlig i dansk) er - i utgangspunktet - å gå på en mer eller mindre målrettet måte, i naturen. Man går en bestemt rute, runde i skogen, opp på et fjell eller en høyde etc. Det er noe helt annet enn en svensk (egentlig fransk) "promenad(e)". Men så forekommer jo disse ordene i diverse andre sammenhenger: Jeg gikk en tur i byen (markerer et avvik fra natur-normen), tok en tur på polet (målrettet nok!). Man kan selvfølgelig spasere til polet, men da er ikke vekten på formålet, men på den avslappede, behagelige, kanskje elegante måten å gå på. Gå på tur er ikke avslappet, sjelden behagelig og aldri elegant.
Ronja Røverdatter : Ellers kan det jo nevnes at verbet "å spasere" ikke brukes like mye som før. Jeg skiller i stedet mellom "å gå ut en tur" og "å gå ut på tur".
- Hvis jeg skal ut en tur, tar jeg med meg nøkler, telefon og penger i en veske, og går ut, med eller uten konkret mål. Kanskje er det musikk inne, og jeg trenger å ta en telefon, kanskje skal jeg på butikken, eller kanskje jeg har hodepine og trenger frisk luft.
- Hvis jeg skal ut på tur, tar jeg på meg mer behagelige tursko (joggesko, vanntette tursko eller fjellstøvler, avhengig av hva slags tur jeg skal på). Jeg pleier normalt å ha på meg en sekk, men hvis det er en kort tur, eller en veldig rolig tur, så er det ikke så viktig hva eller hvordan man pakker med seg det man vil ha med. Jeg liker best å gå (på) tur sammen med andre.
Ronja Røverdatter: Godt svar, Jostein ! Jeg er enig!
Jostein Gripsrud: "Spasere" opptrer av og til i turistsammenheng (guidebøker, artikler i avisene). Som i "spaseravstand"; "dit man kan spasere" etc. Da er poenget nettopp at det er en helt uanstrengt aktivitet. Står det "dit kan man gå en tur" skal en helst ha gode sko og regne med å svette før en kommer fram...
Aud Holt Tingve: Enig med Jostein i alt, men ikke i at en tur ikke kan være avslappende!
Den kan bli slitsom fysisk hvis den er for lang, men psykisk kan en tur være god uansett lengde. Nyte naturen, høre fuglesang mm..
Kanskje ha en fin samtale med turkamerat, ha med matpakke og kaffe, kose seg litt.
Menn har vel også slike turer?
Jostein Gripsrud: Avslappende kan den være. Men er den avslappET, er det ikke en ordentlig norsk tur. Heller en svensk promenad eller noe sånt
Aud Holt Tingve: Der er jeg ikke enig, Jostein. Vi promenerer ikke på skogstur eller fjelltur,
vi går - i hvertfall har vi gjort det, i passe tempo, bare nytt tilværelsen og omgifelsene, og kanskje hatt en stopp, som nevnt.
Jeg spurte en venn som drar på motorsykkelturer om han fikk se noe av naturen når han fór avgårde (eller fòr?) i full fart.Nei, da var opplevelsen kun det å kjøre, kjenne sykkelen i svinger osv..
Kanskje du og andre går kun for å gå, og for å komme fram til målet raskest mulig?
Jostein Gripsrud: Jeg mener altså at det å gå tur generelt har noe sportslig ved seg, mens det å spasere er noe nær det slentrende, avslappede. Men i praksis fins det selvfølgelig mange måter å gå tur på. Jeg har for min del vært dårlig til beins siden jeg brakk nakken da jeg var 27. Så jeg går helst kortere turer. Og da er min erfaring at det er mer som skjer pr meter i urbane omgivelser enn i naturen, selv om den selvfølgelig er fin. Så jeg snubler en tur i byen, vil jeg kalle det: Anstrengende, målrettet, ikke elegant. Men ofte utbytterikt!
Aud Holt Tingve Nå har i allefall Herminia fått mange synspunkter på det å gå på tur,
og at vi ser litt forskjellig på det. Uansett er en tur forskjellig fra en
spasertur
Jeg går ikke så langt lenger jeg heller, om enn ikke av samme dramatiske årsak som deg. Godt å høre at du kan gå!
Ronja Røverdatter Når jeg går tur til fjells, går jeg for å komme ut i naturen, bevege på kroppen og få frisk luft. Jeg går relativt rolig oppover i motsetning til pappa. Pappa går fjelltur for å få morsjon og for å komme til toppen. Han kan gjerne finne på å ta tiden og ha et mål for når han skal ned igjen. Vi kan begge bli varme og svette av å gå tur, men blir ikke alltid det. Hvis pappa går tur med meg, så må vi begge tilpasse oss litt, men han kan gå på rolig tur, han også, så lenge det var det han forventet da han sa ja til å bli med på tur
Ronja Røverdatter Sopptur er forresten også en form for tur. Det er ikke sportslig (selv om det kanskje likevel kan gå litt sport i det). Også har man trilleturer med barnevogn, men da er det kanskje mer spasering igjen?
Jostein Gripsrud Trilletur er en form for spasering, men også med et snev av nytte. Og sopptur er en tur fordi den har et nyttig mål og egentlig er en form for arbeid, om det er aldri så trivelig...
Herminia Delgado Núñez Vi sier på spansk " salir de paseo" o "ir de paseo" som betyr "gå ut å spasere", og jeg tror at dette uttrykket er like betydning på norsk og på spansk. "Ir de paseo" har mye histori. I gamle dager var det veldig populært, særlig mellom kvinner. Hver kveld brukte de de fineste klær og gikk ut "de paseo" "å spasere". Du kunne se kvinner "hand i hand" som går og tilbake langsomt opp og ned. Det var en måtte for å finne kjæreste.
I dag kan unge folk få et anrop fra venner for " a dar una vuelta" som betyr å gå ut uten mål, slik som "ir de paseo", som høres ut fra gamle tider. "å spasere"
Herminia Delgado Núñez Å gå på tur er litt vanskeligere. Vi går i Spania "de excursión". Vi går til et sted som vi har bestemt, få dagene siden, eller en måned siden ( vi kan improvisere også) Vi tar mat, drikke og når vi oppnår målet blir vi der en time eller en dag, eller to-tre dager. Jeg tror at vi kan si at det er den meste lignende til "å gå på tur"
Ronja Røverdatter: Det høres ut som om du har forstått det riktig, ja.
No hay comentarios:
Publicar un comentario