martes, 7 de abril de 2015

Litterær bagateller

Litteraturforskeren Marit Grøtta er aktuell med boka Litterære bagateller, den første innføringsboka om litterære korttekster i Norge. Korttekstene har ofte kommet litt i skyggen av de store sjangrene som dramatikken, lyrikken, og ikke minst «langprosaen» i form av romanen. Vi tok oss en epostprat med Marit Grøtta om hvorfor det er slik og ikke minst hva en korttekst egentlig er.

 Du utelater både novellen, essayet og alle lyrikkens kortformer fordi disse allerede er blitt omtalt i andre bøker. Hva slags tekster er inkludert i korttekstbegrepet ditt?

– Jeg bruker betegnelsen korttekst på en ganske åpen måte, og beskriver det store feltet av tekster som plasserer seg mellom novellen, diktet og essayet. Det dreier seg om mange forskjellige tekster og tradisjoner, og repertoaret varierer fra periode til periode, men hovedtanken bak boka at man er tjent med å se disse tekstene i sammenheng. Noen av de mest etablerte formene er sentensen, aforismen, fragmentet, prosadiktet og kortprosaen. Samtidig finnes det mange mindre kjente genrer – for eksempel apoftegmet – og en mengde tekster – særlig i den moderne litteraturen – som ikke så lett kan knyttes til en tradisjon eller en genremerkelapp.


– Det er et stort og mangfoldig felt! Kan man likevel si noe generelt om hva en korttekst er? Finnes det noen fellestrekk mellom alle disse teksttypene?

– Det mest åpenbare (obvio) er at de er korte og at de er skrevet på prosa, men det er også viktig at de har en sterk språklig fortetning. Kortteksten sier mye på liten plass, så det er mye undertekst i korttekstene. Mange korttekster sikter dessuten mot å skape en effekt og en form for innsikt hos leseren – det nye, det overraskende og det paradoksale er på en måte korttekstens adelsmerke.

– Du skriver at korttekstene er særlig avhengige av aktivt medvirkende lesere. Hva mener du med det?

Det går fort å lese en korttekst, og så overlates leseren til seg selv, ofte perpleks. Det finnes ingen forteller som tar deg i hånden og leier deg fra innsikt til innsikt, så leseren selv må bidra til å skape mening. Betydningen av leserens medvirkning understrekes av mange korttekstforfattere. Så vel La Rochefoucauld som Schlegel og Nietzsche forutsatte en kvalifisert, selvstendig og åpen leser som kunne gå i dialog med teksten og selv bidra til å fylle ut det bildet som kortteksten hadde antydet.

– Mange av disse teksttypene er blandingssjangere, for eksempel prosadiktet som særlig Baudelaire utviklet, og som vel også ble kalt anti-dikt. Hvorfor skrive dikt som ikke er dikt?

– Det handler jo om en poesiforståelse i endring, for dette er perioden da mange begynte å se på verseformen som en tvangstrøye og eksperimenterte med nye former. At man skrev «poesi på prosa» var en del av utviklingen, men Baudelaire var den som skapte skole med sine «små prosadikt». Kortformen var velegnet til å fange inn opplevelsen av hurtighet, forgjengelighet og nyhet som preget det moderne storbylivet, og prosaen ga mye større fleksibilitet enn verset. Samtidig skjedde det i denne perioden endringer i mediesituasjonen som fikk stor betydning. Etter hvert som medienes omdreiningshastighet økte, ble kortteksten en privilegert form i aviser og tidsskrifter, og en rekke halvt litterære og halvt journalistiske genrer bredte om seg. Mange av disse kan betraktes som prosadiktets journalistiske nabogenrer. Og så må det nevnes at Baudelaire var påvirket av Edgar Allan Poesshort stories, korte fortellinger som hadde storbyen som arena og ble trykket i tidens magasiner.



– I dag utkommer kortprosa oftest i form av bøker/samlinger, men det har ikke alltid vært slik. Har publiseringsformen noe å si for hvordan disse tekstene er blitt oppfattet?

– Ja, absolutt. Historisk sett kan korttekstene i mange tilfeller knyttes til andre rammer enn boken og til en annen publiseringskultur enn den vi har i dag. For eksempel var korttekster som maksimer og ordtak viktige i den muntlige tradisjonen, og i renessansen samlet man sentenser fra antikkens forfattere i kompilasjonssamlinger. Prosadiktet som blomstret opp rundt år 1900 kan i stor grad knyttes til periodens tidsskrifter og aviser. I dag møter vi som regel disse tekstene i bokversjon, men da mister vi litt av forståelsen for hvordan tekstene opprinnelig fungerte. Samtidig kan korttekstsamlingen – og samlingen generelt – være vanskelig å forholde seg til for mange moderne lesere. Man er blitt vant til å lese romaner, eller andre bøker som innbyr til en sammenhengende lesning.

– I norsk sammenheng er det en del som har skrevet såkalt kortprosa, fra Jan Erik Vold, til Gro Dahle og Tor Ulven. Hva er spesielt for den formen?

– Kortprosaen i Norge står ofte nærmere novellen enn diktet og essayet, og jeg synes det er hensiktmessig å skille mellom kortprosaen og prosadiktet, som står nærmere diktet. Men det er umulig å operere med strenge skillelinjer her. Man har i overraskende grad regnet kortprosa som et norsk/dansk fenomen, men tilsvarende tekster finnes jo i andre lands litteratur. Særlig i tysk og amerikansk litteratur finnes det en sterk tradisjon for snaue fortellinger, med forfattere som Franz Kafka, Robert Walzer, Peter Bichsel og Donald Barthelme.

– Selv om korttekstene ofte kommer litt i skyggen både i akademia og ellers, sier du at den spiller en viktig rolle i samtidslitteraturen, på hvilken måte?

Jeg tror kortteksten i dag fungerer som et eksperimentelt rom der man kan teste ut nye skrivemåter og presse litteraturen mot dens ytterste grenser. Det er interessant at få eller ingen har basert hele sitt forfatterskap på å skrive bare korttekster. Det virker som om dette er et format som brukes ved siden av de andre formatene og som bidrar til å destabilisere og fornye disse. Forhåpentligvis kan korttekstene bidra til å utvide litteraturens repertoar.

jueves, 19 de marzo de 2015

Viskelær

Resultado de imagen de viskelærViskelær, gummi- eller plaststykke som brukes til å stryke ut blyantskrift, eller til å radere blekkstreker og maskinskrift. Viskelær lages oftest av vulkanisert naturgummi eller av PVC-plast som er tilsatt så mye mykner at styrken er relativt lav, slik at litt av viskelæret stadig slites av under bruk, og ny, ren flate blir blottlagt. Radérvirkningen fås ved tilsetning av glasspulver, pimpsteinspulver el.l. til gummien. Tusjstreker på glatte flater kan undertiden fjernes med et viskelær som inneholder et løsemiddel for bindemiddelet i tusjen. De første viskelærene var av uvulkanisert naturgummi (eng. rubber, 'til å gni eller pusse med') og kom i handelen i 1770-årene.

Viskelær er et hjelpemiddel laget av gummi, som oftest brukt til å fjerne blyantstreker eller tekst skrevet med blyant fra papir eller andre gjenstander. For å fjerne blekk brukes et hardere viskelær.

Den britiske kjemikeren Joseph Priestley oppdaget i 1770 ved et uhell at blyantstreker kunne fjernes ved at han gned dem med et stykke gummi (kautsjuk). Siden den gang har små stykker gummi blitt solgt som viskelær.

For tegnere er viskelæret tvetydig: En strek som er satt på papiret lar seg vanskelig fjerne helt, uten at overflaten blir uren. Derfor foretrekker mange å la feile streker balanseres ut med en som er motsatt skjev. Har man brukt blyant til å skissere for en tusjtegning, er det vanlig at blyantmerkene fjernes.

I skyggelegging er det av og til nødvendig å «løfte opp» mørke partier. Enkelte typer viskelær er gode til det.

Kulltegnere bruker knetgummi, som er et formbart stoff, til å løfte vekk kull med.


Verb: Stryke ut, fjerne, radere, slite av, gni, la seg,  å skissere for, løfte opp, skrape


Substantiv: Streke, virkning,  rade, pimpstein,tusj, løsemiddel, bindemiddel, skyggelegging, knetgummi, utkast
Adjectiv: Blottlag, uren, skyggelegging, formbart 
Adverb: Uhell, tvetydig, 

martes, 17 de marzo de 2015

Kronologi i fortid

 Når vi vil fortelle om to ting som skjedde i fortid, kan vi bruke preteritum perfektum for å vise hva som skjedde først.
 Preteritum perfektum = hadde + perfektum partisipp: hadde spist.


Det som skjedde først, står i en leddsetning som begynner med da eller etter at.

Verbet i leddsetningen står i preteritum perfektum.

Det som skjedde sist, står i helsetningen.

 Verbet i helsetningen står i preteritum.

 Eksempler:

 Først hørte han på musikk. Så leste han ei bok.

 Han leste ei bok da han hadde hørt på musikk 




 Først kjøpte han en bil. Så kolliderte han.


 Han kolliderte etter at han hadde kjøpt en bil. 



 Leddsetningen kan også stå først (husk ordstilling!):


 Da han hadde hørt på musikk, leste han ei bok. 

 Etter at han hadde kjøpt en bil, kolliderte han

lunes, 16 de marzo de 2015

Å gå og verb som bøyes som å gå

Fragå,framgå,gjennomgå, gå, imøtegå, inngå, omgå, overgå, pågå, undergå, unngå, utgå, vedgå,


Resultado de imagen de gåÅ gå
Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Jeg går i tusen tanker
Jeg går for å vinne en etappe 
Jeg gikk en tur på stien
Vi gikk ikke fysisk løs på hverandre
Vi gikk oftere på museum i fjor
Verdens tykkeste kvinne har gått ned 400 kilo 
Jeg har gått uten jobb i ett år  
En av mine familiemedlemmer har gått bort 
Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så bra 
  Trodde det skulle gå raskere

Å angå
concernir
til hvem det måtte angå
Det angår også deg

 Resultado de imagen de angå

Å foregå

Må konferansetimene foregå på dagtid?
finne sted, gå for seg, skje
Folk får ikke vite hva som foregår i kommunen
Hva foregår under en Gudstjeneste?
Slik foregikk valget på Branns årsmøte
Hva foregikk på universitetet lørdag kveld?
Var det slik det foregikk?

Å fragå

1 ikke regnes med
av dette beløpet fragår 100 kr
2 nekte, motsatt vedgå
admitir
jeg vil ikke fragår at det var min skyld / fragår en tidligere forklaring

Å framgå/ gå fram eller frem

framgå
fremgå
fram|gå verb; el frem|gå verb vise seg, gå fram, presentere

det f-r ikke klart av teksten / det f-r av denne statistikken at ...


Slik de framgår av kommunens organisasjons- plan- og styringsdokumenter
Som framgår av de danske reglene

Å gjennomgå

1 gjennomleve, erfare, tåle
experimentar, sufrir.

hun har gjennomgått mye i livet / gjennomgått en operasjon / gjennomgått en forvandling / du kan tro jeg fikk g- da jeg kom hjem fikk skjenn, fikk høre

2 gjennomse, gjennomlese, behandle i sin helhet, drøfte; undervise
g- en artikkel / g- sikkerhetsrutinene

3 forklare
g- en matematikkoppgave / hele pensum er blitt g-tt

Å imøtegå


argumentere mot, prøve å gjendrive
påstanden ble ikke i-tt



Omgå...eludir

Unngå... evitar
Resultado de imagen de forsiktig









Å inngå, gå inn i


concluir un contrato, cerrar un trato


1 gå inn i, slutte ( signere)

i- en avtale, kontrakt / i- ekteskap


som adjektiv i perfektum partisipp:

en i-tt overenskomst

2 gå inn i, være medregnet

alt dette i-r i avtalen / i- i det vanlige opplegget



Å omgå

Eludir


Jeg omgår en hindring


Omgår et problem





Å unngå


Jeg kunne ikke gjøre noenting for å unngå det


evitar




Å overgå

Være større, bedre enn...

Frekkheten overgår ofte fantasien. Det forsvinner for eksempel overraskende mange hagehekker her i landet,
hagehekker
Frekkhet... descaro

Å pagå
være i gang, foregå nå

Resultado de imagen de pågårResultado de imagen de pågårResultado de imagen de pågårResultado de imagen de pågår













Å undergå


Resultado de imagen de futbolista sometido a pruebasSpeiderhuset undergår en stor opppussingsprosses fra 01.08.12 til 01.12.12.
Rooney undergår en medical akkurat nå
someterse a
Fotbalspilleren undergår flere tester


Å utgå

expirar-vencer-terminar plazo

Gallaglitter utgår for Charlotte Kalla
All trening utgår
Familiebading utgår i dag!

Resultado de imagen de utgår

1 ikke være med, falle ut
siste nummer i forestillingen utgikk på grunn av sykdomsforfall
2 som adjektiv i perfektum partisipp:
en utgått vare som ikke lenger produseres el. er i handelen / utgåtte sko utslitte
3 særlig i perfektum partisipp: gå ut, komme fra
være utgått fra arbeiderbevegelsen /det utgikk et bud fra keiser Augustus(Luk 2,1, gl oversettelse)


Å vedgå

Politiet innrømmer grove feil
Politiet vedgår-admite- grove feil
Twitter vedgår mobbeproblem

  

Imperative


du   




!