Laffen plystret for seg selv der han trasket lystig (dro glad, beveger seg lykkelig) mot handelslaget; han hadde fri fra jobben i dag og hadde bestemt seg for at en liten handletur på morgenkvisten ikke kunne skade. Han var nesten alene der han gikk; overraskende få hadde tatt turen ut denne nydelige morgenen.
Laffen tok livet med knusende ro der han vandret plystrende mellom butikkhyllene og plukket med seg en vare her og der. Men akkurat da han strakk seg etter en boks fiskeboller på øverste ( høyeste) hylle, la han plutselig merke til en eldre dame som bare stod og kikket på ham. Laffen snudde seg bort og håpet det var en tilfeldighet, men det tok ikke lang tid før han oppdaget at den gamle dama stirret på ham igjen. Samme hvor han gikk, dukket hun opp, og etter hvert begynte han å føle seg ganske forfulgt (følge for å jakte, acosado). Ivrig etter å bare komme seg ut fra handelslaget, skyndte han seg mot kassen. Men på en eller annen måte hadde den eldre damen klart å snike seg forbi ham, (colarse delante) og da han nådde kassen, huket hun tak i ham.
- Jeg beklager så meget hvis De har følt Dem ukomfortabel på grunn av kikkingen min, unge mann, sa hun med sin skrøpelige (delikat, svak) stemme.
- Men De minner meg så meget om min sønn, som jeg ikke har sett på flere år.
Laffen pustet lettet ut og smilte.
- Jeg skjønner, jeg skjønner. Er det noe jeg kan gjøre for deg? spurte han vennlig.
Det skrale vesenet foran ham smilte.
- Ja, det er faktisk det. Tror De at De kunne ropt "Ha det, mor!" når jeg går; da ville jeg følt meg så meget bedre!
Laffen nikket.
- Klart det.
Så da den gamle dama hadde lesset alle varene sine i poser og gikk mot utgangsdøra, vinket Laffen til henne med et smil og ropte:
- Ha det, mor!!
Etter å ha lagt de fire-fem småvarene sine på samlebåndet, skulle Laffen akkurat til å betale med hundrelappen han hadde tatt meg seg hjemmefra da kassadamas stemme fikk ham til å sperre øynene opp.
- 967, 50, sa hun med den monotone stemmen sin og blåste en stor, rosa boble med den store tyggisklumpen hun hadde i munnen.
- Hva?! utbrøt Laffen forskrekket.
- Hvordan kan det være mulig? Jeg har jo bare noen få varer!
- Morra di sa at du sku’ betale for henne, svarte kassadama.
Soloppgang 7.42
Solnedgang 19.11
Dagens lengde 11 timer 29 minutter
Så da den gamle dama hadde lesset alle varene sine i poser og gikk mot utgangsdøra, vinket Laffen til henne med et smil og ropte:
- Ha det, mor!!
Etter å ha lagt de fire-fem småvarene sine på samlebåndet, skulle Laffen akkurat til å betale med hundrelappen han hadde tatt meg seg hjemmefra da kassadamas stemme fikk ham til å sperre øynene opp.
- 967, 50, sa hun med den monotone stemmen sin og blåste en stor, rosa boble med den store tyggisklumpen hun hadde i munnen.
- Hva?! utbrøt Laffen forskrekket.
- Hvordan kan det være mulig? Jeg har jo bare noen få varer!
- Morra di sa at du sku’ betale for henne, svarte kassadama.
Vokabular, setninger og uttrykk
å kvitre viltert ( glad) morgenkvitsen
så smått- langsomt lysig tilfedighet
å titte fram- dukke opp mangfoldige ( mange) kikking
å plystre knusende samlebåndet
å traske (dro, beveger seg) øverste-høyeste
å strekke seg etter (empinarse) forfulgt
ivrig (ansioso)
skrøpelig
forskrekket
Samme hvor han gikk, dukket hun opp
Skyndte han seg mot kassen
Men på en eller annen måte
Å snike seg forbi -colarse-
Å sperre øynene opp.
Hadde lesset alle varene sine i poser -depositado-
Sola titter fram
Soloppgang 7.42
Solnedgang 19.11
Dagens lengde 11 timer 29 minutter
No hay comentarios:
Publicar un comentario